ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2010

Nordberg gårds utmark var opprinnelig avgrenset med den såkalte svenskemuren. Navnet er kanskje den beste forklaringen på at denne muren angivelig ble reist av svenske krigsfanger i krigsårene 1808-09. Men når sant skal sies mangler vi god dokumentasjon og sikre kilder på at muren ble reist av svenske soldater som ble tatt i forvaring av nordmennene i disse kampene mot Sverige.

Av Hans Andreas Grimelund Kjelsen

Krigen mot Sverige oppsto da Danmark–Norge ble angrepet av engelskmennene i København i 1807 som en følge av Napoleonskrigene. Krigstilstanden vedvarte til 1814, men det var særlig i årene 1808- 09 at norske og svenske styrker barket sammen i grensetrakte. Det er ingen tvil om at svenske krigsfanger ble utplassert over østlandsområdet. Det er heller ikke tvilsomt at de ble satt til straffearbeid, og at soldatene på forespørsel kunne engasjeres til både offentlig og private gjøremål. Men ingen protokoll fra Akershus festning eller andre steder tilkjennegir at svenskene arbeidet med svenskemuren i vårt område. Det finnes årsregnskap for Nordberg gård fra 1806, men ikke fra krigsårene som fulgte. Vi må nøye oss med fortellinger som har fulgt muren, og tro at historien ikke har oppstått uten grunn. Det er ikke bare denne muren som skal være bygget av svenske soldater. Også dammen på Damms plass i Ullevål hageby skal etter sigende være laget ved hjelp av de svenske krigsfangene i dette tidsrommet.

Kartet viser hvor muren går nord for Peder Ankers vei.
Ill.: Carsten Berg Høgenhoff 2010, basert på orienteringskart.

Det er ellers vanskelig å forklare hvorfor Nordberg gårds utmarksgrense ble merket med et steingjerde, når det samme ikke skjedde med de andre gårdene i egnen. En forklaring er at gården skiftet navn fra lille Sogn til Nordberg i 1810. Mulig eierne hadde en målsetting om å oppgradere gården med nytt navn og grensemerkning av utmarken. Uaktet at svenske krigsfanger bygget muren, ønsket Grimelundslekten på Nordberg gård å stå på god fot med svenskekongen etter at unionen var etablert i 1814. Det var ingen 17-maifeiringer på Nordberg gård på 1820- tallet i respekt for Karl Johan. Senere ble kong Oskar II kronet i Nidaros i 1873, med Andreas Grimelund som biskop, som viser at forbindelseslinjene i hvert fall var i orden på den tiden!

I dag kan vi se svenskemuren på vestsiden av Havnajordet, ovenfor Carl Kjelsens vei, hvor kulturminnet også er skiltet. Muren følger Havnajordet opp og gjenfinnes deretter sporadisk over Langåsveien mot Øvre Skjoldvei. Derfra går den rett nordover til den dreier av mot Svartkulp. Her er muren på sitt beste og nærmest helt inntakt, og viser de rette dimensjonene. Fra Svartkulp og sydover, vest for Nordberg kirke, er det ingen sammenhengende mur, men den ses fremdeles på enkelte strekninger. Muren gikk videre i villaområdet vest for kirken, over Holstein stasjon. Vi vet at muren ble revet i en av hagene her for få år siden.

Kart fra 1880 med Nordberg gård og husmannsplassene Holsten, Nilserud, Hamborg og Grinden.Vi har lagt inn noen nyere veier og T-banen, og også de opprinnelige grensene er hentet fra et moderne kart. Det gamle kartet er unøyaktig sammenlignet med et nytt, og til tross for at vi har justert dem mot hverandre, kan noen interne mål være upresise. Vi vet ikke hvor hele svenskemuren lå i eldre tider. Kanskje den begynte nederst ved Havnajordet i øst, for så å ende ned mot Damefallet i vest.
Ill: Carsten Berg Høgenhoff, 2010

Nordberg gårds område strakk seg fra Store Ringvei vest for Rektorhaugen, og var, noe grovt angitt, beliggende mellom Damefallet og Havnajordet. Som nevnt gikk grensen over Holstein stasjon, vest for Nordberg kirke, og derfra rett til Svartkulps sydøstside. En meget liten flik av Svartkulp tilhørte gården. Alle eiendommer med betegnelse gårdsnummer 52 lå en gang under Nordberg gård. Tåsengårdene eide alt under gnr. 53 og 54, Berg gnr. 48, og Brekke gnr. 59. På hele Nordberg gårds vestside lå Østre Sogn, gnr. 50.

På kartet over Nordberg gård er den opprinnelige gårdsgrensen tegnet inn. For øvrig vises alle husmannsplassene under gården, bortsett fra Sognestuen. Vi vet ikke hvor den sistnevnte lå. Hamborg er i dag den eneste gjenværende husmannsplassen, der den ligger mellom Langmyrveien og Nilserudkleivas øverste parti. Alle de andre er borte. Nilserud lå like nedenfor Carl Kjelsensvei, øst for Nilserudkleiva. Holsten husmannsplass var den største med 40 dekar, og lå nedenfor kirken ved Carl Kjelsensvei. Grinden (Grina) lå på østsiden av gårdens utmark, ovenfor Peder Ankersvei.

Borgestad gård bør også nevnes i sammenheng med husmannsplassene. Den ble sannsynligvis bygget i 1900 – se egen artikkel.