ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2010

I vår del av Oslo har navnet på blomster og busker vært populære veinavn, og har på en fargerik måte gitt adresse til mange av strøkets beboere. Andre strekninger har navnene sine etter de store gårdene i bydelen, mens navnet etter husmannsplasser finner vi igjen på enkelte av sideveiene.

Av Knut Olborg

Ring 3 som går tvers gjennom bydelen er oppkalt etter motstandsfolk fra 2. verdenskrig. Men også andre veistrekninger fikk navn etter kjente personer som hadde tilknytning til strøket. Noen har velkjent opphav, mens andre har gått i glemmeboken. I boka til Johan Stang er veiene i strøket beskrevet og omtalt. Mange navn forstår vi umiddelbart, mens andre pirrer vår nysgjerrighet. Et veinavn som har god klang, men ikke på noen måte røper opprinnelsen, er Borgestadveien.

Borgestad gård

Det var utspillene fra Konrad Ekeli som førte oss til kildesøk i det rikholdige materialet på Riksarkivet og senere til nysgjerrige dykk i Oslo Byarkiv etter opphavet til det velklingende navnet.

Der fant vi ut at strekningen fra Konvallveien til Holsteinveien fikk sitt navn den 13. mars 1929. Tidligere hadde veien blitt omtalt med et firesifret nummer, men etter møtet hos den tekniske direktør i Aker Kommune ser vi av referatet at veien som tidligere hadde hatt nr. 1135, fra samme dato skulle kalles Borgestadveien. Helt ferdig med navnesaken var ikke Veinavnkomiteen i Aker. Den 14/11–1931 heter det i journalutskriftene for 1919–1947 under nr. 2778 at navnet Borgestadveien skulle bibeholdes. Og i samme kilde under nr. 1827 av 29/6–1932 tiltres navnet Borgestadveien. Dermed var navnesaken avsluttet, men opprinnelsen fortsatt ukjent.

I salgsdokumentene som beskriver forholdet mellom Akersbanene og de respektive gårder i 1916, går det klart frem at Borgestad var en frikjøpt gård på Nordbergs tidligere grunn. Salget avsluttes mellom Kristiana kommune og Nordberg gård nr. 52 bruks nr. 1, og Borgestad gård nr. 52 bruks nr. 4.

Familien Sundby

Første gang vi støter på informasjon om bruks nr. 4 under Nordberg er i referatet fra Extratinget som fant sted på Aker Sorenskriveri 20. des. 1900. Der kan vi lese:

«Undertegnede Gaardbruger Karl Kjelsen erkjender herved at have solgt, ligesom og herved overensstemmende med Kjøbekontrakt av 12. sept.d.A. til herr Gaardbruger Edv. Sundby sælges, skjødes og overdrages 4 – fire Maal af min Eiendom G.Nr. 52 B. Nr. 1 Nordberg i Vestre Aker af Skyld 36 M 95 – hvilken Parcel ved Skylddelsforretning af 15. nov. d.A. er givet en Skyld af 14 Øre. Eiendommen er kaldet Borgstad. Kjøbesummen er Kr. 800,00 pr. Maal, tilsammen Kr. 3200,00 – tre tusen to hundre Kroner.»

Videre heter det

«Kjøberen forpligter seg til under Svinehuset at holde muret Gjødselkjelder saaledes at ingen generende Lugt af den henliggende Gjødsel foranlediges».  

Slik saken er formulert i saksdokumentene er det tydelig at kjøper var byggherre for de to husene.

Konrad Ekeli ga oss, samtidig med opplysningene om Borgestad, et foto av gården. Den lå syd for nåværende Nordbergveien og øst for bekken som fortsatt renner nedover bakkeskråningen. Som vi ser av bildet var det et murt fjøs og en mindre hovedbygning i sveitserstil. Taksten på eiendommen tyder på at det var Sundby som satte opp de to husene. Kanskje hadde Sundby tenkt seg Borgstad som en base for andre aktiviteter. Han hadde en fortid som lærer, poståpner, herredskasserer, varaordfører og ordfører i Hof kommune. Bygdeboka for kommunen i Vestfold nevner ikke oppholdet på Nordberg. I minesterialbok no. 12 for V. Aker ser vi imidlertid at sønnen Kolbjørn bodde på Borgstad da han sto til konfirmasjon den 6/4 – 1902. Tydeligvis hadde familien Borgstad som adresse umiddelbart etter overtakelsen i 1900.

Det er også lov å anta at bruket fikk navn etter ekteparet Sundbys eldste datter Borghild som var født i 1882, og etter all sannsynlighet var med på flyttelasset da familien installerte seg på Borgstad.

I motsetning til husmannsplassene som alltid hadde vært en del av Nordberg gård, ser vi at Borgestad under den store eiendomshandelen i bydelen rundt 1916 er oppført med eget gårds- og bruksnummer. Fra da av brukes også navnet slik vi kjenner det. Detaljene om hva som foregikk da Akersbanene gjennom tomtekjøp skulle legge trafikkgrunnlaget for den planlagte Sognsvannsbanen finner vi beskrevet under sak nr. 173 fra 1916–17 i papirene for Kristiania formannskap. Hoveddokumentet er fra 8. des, mens tillegget er datert 9. og 14. samme måned.

Fra dette tidspunkt er familien Sundby ikke lenger eier og bruker på Borgestad. Som en del av den store eiendomshandelen var det Akersbanene som ble eiere. Heretter var det familien Ekeli som disponerte eiendommen som leietakere.

Familien Ekeli

Anton Ekeli og kona Oleane treffer vi først i Christiania. Av folketellingen fra 1900 går det frem at de to har etablert seg i Øvregate 2 B. 2. etg. Her holdt de hus sammen med en skomaker, en murer, en kjeldermester, en mekaniker, en kjørekar, en arbeider, en jomfru og en blikkenslager. Hvor mange som var gift og hadde barn går ikke frem av 24. årgang av Oslo Adressebok for 1902. Ifølge folketellingen bodde det i alt ni personer i huset. Vi ser at Anton arbeidet som ølkjører for Fortuna og Central bryggeri. Det var nok gjennom ølleveranser til kafeen hvor Oleane arbeidet, at Anton fant sin kjæreste. Hvor gammel han var da han gikk på frierføtter vet vi ikke. Ifølge kona til Oleanes og Antons nest eldste sønn kom Anton til Christiania som 18-åring. Det må ha vært i året 1883. Vi vet han kom fra husmannsplassen Ekeli under Tomb gård i Råde. Oleane var fra Magnor, og som mange på den tiden dro hun til Christiania etter konfirmasjonen. I alle fall ble det etter hvert orden på familiesituasjonen til Anton og Oleane. Ved folketellingen i 1900 står Anton oppført med etternavnene Gondrosen Ekeli med fødselssted Raade og fødselsår 1865. Oleane var ifølge folketellingen fra Eidskogen og er ført opp med etternavnene Olsen eller Olsdatter Ekeli. I året 1900 var det ingen barn i familien. Dette endret seg da de to flyttet til Aker kommune umiddelbart etter folketellingen. I perioden fra 1901 til 1921 kom i alt ti barn til verden. Da sistemann Erling så dagens lys var Oleane 43 år. Ifølge folketellingen var hun født i 1878.

Det er nok bare tilfeldigheter at Borgstad ble etablert som en hyggelig liten plass i det mest ettertrakede området på Nordberg samtidig som kjernefamilien Ekeli flyttet fra Grünerløkka til Vestre Aker. Familiene Sundby og Ekeli kjente ikke hverandre. Før den store eiendomshandelen i 1916 hadde Anton og Oleane med den etterhvert store barneflokken hatt adresser på Gulleråsen, Grimelund og Gaustad for så å ende opp på Borgestad med åtte barn. Det var nok trangt om plassen i det relativt beskjedne sveitserhuset. Nå var det vel slik at arbeid utenfor hjemmet førte til utflytting, og selv om det kanskje var arbeid for små jenter og gutter i rimelig nærhet, bodde nok alltid et stort antall hjemme på gården. Vi ser av bildet at familien hadde to kuer, men av notatene som Svanhild, kona til Gunnar, har nedtegnet går det frem at i tillegg til kalver og griser var det også to hester i stallen på Borgestad. Bekken som rant gjennom eiendommen ga vanningsvann og var samtidig tumlepass for gjess. Anton drev som frilansarbeider og tok på seg de forskjelligste oppdrag. Ofte hentet han hjelp fra hjemstedet i Østfold som bodde på Borgestad så lenge oppdraget varte. Det er også verdt å nevne at det i tillegg til familiemedlemmene bodde en søster av Oleane og en søster av Anton på Borgestad. Her var det sikkert ikke stusslig og ensomt i huset.

Familien leide av Akersbanene, som selvsagt ville ha hele Nordberg bebygget så snart Sognsvannsbanen var klar i 1934. Borgestad ble da revet og familien Ekeli endte til slutt opp på forskjellige adresser i strøket. Det som huskes best er hytta på hjørnet av Korsvollbakken og Maridalsveien.