SS-leiren på Kujordet

Polititropper Ullevål-leiren

Norske polititropper blir mottatt av lokalbefolkningen idet de rykker inn i SS-leiren ved Ullevål i maidagene 1945. Foto: Karen Kolby / Sogn kultur- og historielags billedbase

Mange husker fortsatt brakkene på Ullevålsletta, men i dag er det få spor igjen. Fra de første krigsårene dekket SS-leiren Lager Ullevål området mellom Konvallveien og Rektorhaugen, nord for det som skulle bli Store Ringvei.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Flyfoto av leiren

Flyfoto av SS-leiren på Ullevålsletta, med Ullevål stadion rett over veien fra det som senere ble Store Ringvei, i dag Kaj Munks vei (Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes Flyveselskap, utlånt av Oslo byarkiv)

Okkupasjonsmakten hadde det travelt med å beslaglegge de 65 målene med åker som lå midt i den langt fra fullførte Sogn hageby. Allerede høsten 1940 ble området på Kujordet reservert, og da byggingen tok til, måtte forpakteren Helge Wettre slå ned flere titalls mål med umoden havre.

SS-regiment

Et SS-regiment og to motorsykkelkompanier fikk plass i leiren. Over 30 brakker ble reist, de fleste ble brukt til forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. Mannskapsbrakkene var standardiserte, enetasjes brakker med grunnflate på over 400 kvadratmeter hver.

Leiren hadde en arrest for soldater som hadde oppført seg ureglementert i tjenesten, men noen fangeleir fantes ikke i brakkebyen. Noen kilder nevner at det fantes russiske krigsfanger her, men dette kan ha vært en mindre arbeidsleir eller enkeltfanger med tidsbegrensede arbeidsoppdrag i leiren.

Les videre

Bli med på dagstur 19. september

Hovedbygningen på Hafslund hovedgård.

Hovedbygningen på Hafslund hovedgård. Foto: Thomas M. Hansen (CC BY-SA 3.0), via Wikimedia Commons.

Fjorårets tur til Eidsvoll var en suksess med fullsatt buss. I år inviterer vi til ny dagstur, lørdag den 19. september 2015 til Hafslund hovedgård ved Sarpsfossen, Gamlebyen i Fredrikstad og Hans Nielsen Hauges barndomshjem i Rolvsøy.

Program for dagen:

09.00: Oppmøte på Tåsen skole, ved Nordbergveien.

1100: Omvisning Hafslund Hovedgård.

Dette er en av landets mest staselige og tradisjonsrike herregårder, omkranset av den såkalte engelske park, som representerer en svunnen tid i norsk historie. Få norske storgårder har ivaretatt og vedlikeholdt bygninger og anlegg på en så pietetsfull måte. Hovedbygningen, som er oppført 1758–62, brukes idag av Hafslund-konsernet til representasjon. Omvisning på 50 minutter.

12.30 Lunsj og omvisning i Gamlebyen Fredrikstad.

Dette er en av de best bevarte festningsbyer i Norden. Den ble grunnlagt i 1567 av Kong Fredrik II , som også har gitt byen navn. Gamlebyen har i dag 350 fastboende og utgjør et levende museum med butikker, kafeer, restauranter og gallerier. På lørdager arrangeres det frimarked. Vi får omvisning med fokus på Hans Nielsen Hauges tilknytning til byen.

16.30: Omvisning i Hans Nielsen Hauge barndomshjem.

Les videre

Femmila

Thor Gotaas

Thor Gotaas. Foto: Line Monrad-Hansen

7. februar 1888 ble historiens første femmil arrangert.

På startstreken i Holmenkollen sto flere løpere som hadde røkt pipe for å utvide lungene. Vinneren, Torjus Hemmestveit, innkasserte gull til en verdi av 400 kroner.

Thor Gotaas har i boka Femmila trukket de lange linjene om femmilas fascinerende historie helt frem til i dag.

5. mai kommer han til Sogn kultur- og historielag.

Vel møtt:

  • Tirsdag 5. mai kl. 19.00
  • Ullevål Hageby seniorsenter, Damplassen

Thor Gotaas er folkeminnegransker og forfatter. Han er spesielt interessert i mentalitetshistorie og skiftende holdninger, enten det er historisk, geografisk eller sosialt. Forfatterskapet omhandler emner som idrettshistorie, særlig skihistorie, vagabonder og taterfolket.

Lokalt og nasjonalt i historielagets årsskrift

Før og nå 2014Historielagets årsskrift FØR OG NÅ for 2014 er nå sendt til alle medlemmer.

Vi har møtt redaktør Hans A. Grimelund-Kjelsen som viser fram en innholdsrik utgave som han håper vil falle i smak hos leserne.

– Historielaget er ikke helt ferdig med 1814-jubileet, forstår vi.

– Nei, og det kan vel være at mange nå er mettet og godt fornøyd med stoff fra 1814-jubileet. Vi syntes likevel var riktig å vektlegge dette dramatiske og viktige år i norsk historie også i FØR OG NÅ. Det er derfor skrevet artikler både om embetsmannen Jonas Collett fra Berg gård og om valgmannsmøtene i Aker i forkant av grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, forteller redaktøren.

Hans A. Grimelund-Kjelsen minner om at Jonas Collett som betrodd embetsmann sto sentralt i begivenhetene i 1814. Lokalt må Hans Grimelund d.e., som eide både Grimelund og Nordberg gård frem til 1835, fremheves. Han var altså valgmann sammen med Peder Anker på det første valgmannsmøtet for Aker, eller Aggers Sogn, som ble holdt i Gamle Aker kirke i februar 1814.

– Rikshistorie med lokalt tilsnitt. Men hva med den rene lokalhistorien?

– Naturligvis har vi som vanlig med lokale artikler fra nærområdet, sier Grimelund-Kjelsen. Denne gangen er Bakkehaugen og området syd for Tåsenkrysset ned mot Voldsløkka og Claus Borchs vei viet særlig oppmerksomhet.

For øvrig runder våre nestorer og æresmedlemmer Tor Børsting og Knut Olborg år, og de blir behørig hyllet i to separate artikler.

– Og nå ser dere framover mot en ny utgave?

– Det gjør vi. Og dette er et passende tidspunkt å be medlemmene tenke på om de har en historie eller en idé til en artikkel. Ta kontakt hvis du har noe på hjertet, oppfordrer redaktør Grimelund-Kjelsen.

FØR OG NÅ sendes ut til alle medlemmer av Sogn kultur- og historielag. Ikke-medlemmer kan kjøpe årsskriftet – eller bli medlem – her.

God jul og godt nytt år

Skiløpere ved Seteren

Skiløpere ved Seteren

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år. Snart vil vel også skiføret ved Sognsvann bli som på bildet.

Bildet er tatt ved Sognseter (Seteren) nord for Sognsvann. Det var opprinnelig en seter under Vestre Sogn, senere husmannsplass. Her var det servering for turfolket. Du kan lese mer om dette i artikkelen fra Før og nå 2008: Kaféer og serveringssteder i sognsvannsområdet rundt 1900-tallet.

Julegavetips: Historielaget har flere bøker til salgs, blant annet den nye boken om Berg.

Ny bok: Historien om Berg

Et blikk på et område i Oslo har historiker Knut Olborg kalt sin nye bok, som utgis i samarbeid med Sogn kultur- og historielag.

Historien om BergBoka er om gården Berg – kanskje den eldste av gårdene som dukket opp i den fruktbare
Akersdalen. Historien om Berg – et blikk på et område i Oslo er samfunns- og lokalhistorie med et islett av rikshistorie. Boka beskriver gården Bergs rolle i de historisk usikre periodene frem til middelalderen og den tidstypiske utbyggingen av villaområdet i årene før 2. verdenskrig.

Historien om Berg presenteres og selges på Tåsensenteret 5. og 6. desember og på Tåsen seniorsenter 9. desember 2014.

1814 – offisielt og i kulissene

Utstillingen 1814 – offisielt og i kulissene er en fortelling om både det opphøyde og det dagligdagse i det begivenhetsrike året 1814. Riksarkivet viser unike dokumenter og gjenstander, hvorav mange aldri har vært utstilt før.

Riksarkivet

Riksarkivets hovedinngang og fasade mot Sognsvann. Foto: Trond Smith-Meyer

Tirsdag 4. november besøker historielaget Riksarkivet. Eli Fure orienterer om utstillingen med gjennomgang av de sentrale begivenheter i 1814. Deretter besøker vi Skattkammeret.

Vel møtt på Riksarkivet, Wergelandssalen, Sognsveien 221, 4. november 2014, kl. 19.00. Ta gjerne med kjente til møtene!