Vårprogrammet til Sogn kultur- og historielag 2017 starter med skihytter ved Store Åklungen og slutter på Gjetemyren.
Onsdag 1. mars får vi høre den ukjente nordmarkshistorien om skihyttepionerene ved Store Åklungen.
I årene frem mot 1900 ble det reist en rekke skihytter i Nordmarka. Nils Voje Johansen forteller om historien til hyttene ved Store Åklungen, vannet der eiendommene til fem Akergårder møttes. Bare én av hyttene, Lyn-hytta (Huldreheim) står fortsatt.
Sogn kultur- og historielags årsskrift 2016 er kommet. Med stoff om alt fra ulv og vassdragsutbygging i marka til lokale temaer som jubilantene Tåsen skole og Ullevål stadion.
Hvert år før jul kommer historielagets årsskrift i postkassene og minner om en av fordelene ved å være medlem. FØR OG NÅ omfatter temaer med stort spenn i både tid og rom:
Annen verdenskrig er blant annet representert gjennom en skildring av skjebnen til tre jødiske familier i Kongleveien. I serien om de falne i strøket er vi kommet til Einar Bull Rødseth.
Gamle dokumenter fra Bakkehaugen avslører både gamle reguleringsplaner og organiseringen av Det sivile luftvern – forløperen til Sivilforsvaret.
Meteorologisk institutt er 150 år, og årsskriftet ser på de tidligste værvarslene, mens Tåsen skole og Ullevål stadion, henholdsvis 100 og 90 år, har fått sine historiske presentasjoner.
Og visste du at Kikutstua en gang var planlagt satt under vann for å skaffe nok drikkevann til hovedstaden? Eller at småbarn måtte ha følge for å gå mellom Akergårdene på 1800-tallet, på grunn av nærgående ulv? Les mer i FØR OG NÅ!
Alle medlemmer av historielaget får årsskriftet tilsendt. Nye medlemmer vil få siste utgave ved innmelding.
MANDAG 3. OKTOBER, kl.18.00: PÅ BESØK I WAISENHUSET
Vi inviterer til Waisenhuset, tidligere Store Ullevål gård, Ullevålsalleen 37. Bjørn Heiberg holder foredraget: «Mitt liv som hyttegutt nr. 13. 1947 til 1952»
Legg merke til tidspunktet. I forkant av foredraget vil han ta oss med på en omvisning før det blir mørkt.
Bjørn Heiberg, som har vært rektor ved Gamlebyen skole og Ekeberg skole, var også tidligere elev ved skolen. Den gang ble skolen kalt for «Hytta». Elevene gikk i skoleuniformer, hadde hvert sitt nummer, og ble kalt «Hyttegutta».
Waisenhuset på Ullevål het opprinnelig Christiania Opfostringshus og ble etablert i 1778 av kong Christian VII i Kongens gate 1. I 1916 kjøpte kommunen Store Ullevål gård og Waisenhuset flyttet dit. Dette var skole og hjem for fattige og gjerne foreldreløse barn og var preget av pietistisk tankegang. Da det ble avviklet i 1978 var det et rent guttehjem. Ullevålsalleen 37 er i dag spesialskole (Vestre Aker skole) for ungdomsskoleelever med sosiale/emosjonelle vansker, etablert 1978.
Alle er hjertelig velkommen til møtet. Spesielt hyggelig er det med besøk fra nabolaget Ullevål hageby, Akersborg vel og Tåsen hageby.
Vi ønsker alle en god sommer, men allerede nå kan det være greit å slå fast at Sogn kultur- og historielag har et spennende høstprogram å by på.
Utflukten i år går med buss til Kongsvinger festning med Øvrebyen (Gamlebyen), Odals Verk samt Silkeveven på Skarnes med muligheter for å besøke Kåre Tveter Galleri Lyshuset.
Kongsvinger festning. Foto: Kongsvinger kommune (CC-BY)
På utflukten er alle hjertelig velkommen, men medlemmer/ledsagere har prioritet.
Informasjon om påmelding og betaling vil bli sendt ut i begynnelsen av august.
Gunter Demnig setter ned minnesteinene i fortauet utenfor Irisveien 20. Foto: Trond Smith-Meyer.
–Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt.
Disse ordene fra jødenes hellige bok Talmud står som motto for kunstneren Gunter Demnigs arbeid med «snublesteiner» – konkrete minner om de enkelte ofrene for jødeutryddelsen under den annen verdenskrig. 6. juni var turen kommet til Irisveien.
Familen Seligmann, Richard Sally, Luise og de voksne sønnene Erik Otto og Rolf Sally, bodde i Irisveien 20 fra 1933 til 1941. I 1938 kom også Luises foreldre, Julius og Rosalie Heilbuth, som flyktninger fra Tyskland. Alle seks ble deportert med «Donau» 26. november 1942. Ved ankomsten til Auschwitz 1. desember ble de fire eldste umiddelbart sendt i gasskammeret. De to sønnene ble plukket ut til slavearbeid og døde noe senere.
Det var opprinnelig Karen Helene Ørstavik, som vokste opp i nabohuset Irisveien 18, som tok initiativet til at familien skulle minnes på denne måten. Nedleggelsen av steinene skjedde i samarbeid mellom Sogn kultur- og historielag og Jødisk Museum, med bistand fra bydelen og Bymiljøetaten.
Maria Mehl og Olaf Talmo fra Nordberg skole. Foto: Trond Smith-Meyer
Ved seremonien på formiddagen 6. juni holdt niendeklassingene Maria Mehl og Olaf Talmo fra Nordberg skole en tale som rørte de fleste av de tilstedeværende. De la vekt på at steinene viste at jødeutryddelsen ikke bare var tall og fakta fra en historiebok, men at det dreide seg om enkeltpersoner. Familien Seligmann var en helt alminnelig norsk familie, som gikk i de samme gatene som de selv gjorde nå, og som hadde utsikt til den samme Oslofjorden.
– Steinene skal minne om at det som skjedde, aldri må skje igjen, fremholdt de to elevene.
Ordfører Marianne Borgen ga også uttrykk for at steinene måtte bidra til at jødeutryddelsen aldri måtte glemmes, og hun takket initiativtakerne for bidraget til at de seks nå hadde fått sine minnesteiner i det samme nabolaget der de bodde i en årrekke.
Les mer:
Oslos ordfører Marianne Borgen (t.v.), sammen med direktør for Jødisk Museum, Sidsel Levin, og leder av Sogn kultur- og historielag, Svein Kile. Foto: Trond Smith-Meyer.
Det er ikke hvert år det velges ny leder i Sogn kultur- og historielag. Årsmøtet 7. april 2016 ble derfor historisk, da Mette Breder gikk av etter 14 år som leder. Ny leder er Svein Kile.
Avtroppende og ny leder, Mette Breder og Svein Kile. (Foto: Trond Smith-Meyer)
I sin takk til Mette Breder trakk Kile fram hvordan laget har utviklet seg i løpet av hennes ledertid. Sogn kultur- og historielag teller nå 220 medlemmer og er godt etablert med eget årsskrift, billedbase, nettsider og møte- og turaktiviteter.
Mette Breder fortsetter som vanlig styremedlem, mens årsmøtet valgte Hege Blom og Anita Bruusgaard som nye styre-/varamedlemmer. Les hvem som sitter i styret her.
Etter det formelle årsmøtet viste Unni Eriksen en film fra mai- og junidagene 1945, basert på filmopptak fra hennes far, Reidar Eriksen.
Les årsberetningen til Sogn kultur- og historielag her:
Velkommen til årsmøtet 7. april kl. 19.00 på Tåsen seniorsenter. Ta med årsmøtepapirene dere har fått tilsendt!
Pause med enkel bevertning.
Kl. 20: «8. mai 1945»
En privat dokumentarfilm vist av Unni Eriksen.
Historielagets årsskrift FØR OG NÅ ble utgitt før jul. Redaktør Hans A. Grimelund-Kjelsen håper innholdet falt i smak hos de fleste.
– Flere lesere har allerede berømmet Anne Hals’ artikkel om Damplassen før og nå, sier redaktøren.
– Faglig sett mener vi også det siste innlegget i årsskriftet fortjener nærmere omtale. Sognsvannsgruvenes tilblivelse og drift kombinerer historien om gruvene med geologien i området, forfattet av en av våre fremste eksperter i geokjemi, Tom V Segalstad.
Redaktøren nevner videre artikkelen om navnsettingen av Sognsvannsbanenes stasjoner, og slår også et slag for kortere innlegg med underholdende vri om temaer som trillebårer og skurekluter.
– Historieforteller Leif Gjerland har nylig skrevet om arklåvene i sin spalte i Aftenposten. Prokurator Wolds arklåve på Voldsløkka blir grundig behandlet i FØR OG NÅ, sier Grimelund-Kjelsen, som er glad for de godordene som er kommet.
– Men bevares, vi tåler også kritikk eller tilføyelser og/eller bemerkninger om innholdet. Alle tilbakemeldinger fra leserne til redaksjonen er naturligvis hjertelig velkomne!
Alle medlemmer av historielaget får årsskriftet tilsendt. Nye medlemmer vil få siste utgave ved innmelding.
