Ivar Formo i BUL-sprinten 1973. Foto: Paul A. Røstad / Dextra Photo
Velkommen til møte i historielaget, onsdag 22. januar kl. 19.00 i Tåsen skoles auditorium. OBS: Påmelding!
Ivar Formo fra Havnabakken ble olympisk mester på femmila i 1976 og representerte Lyn i hele sin karriere. Ved siden av flere andre mesterskapsmedaljer hadde han blant annet seks norgesmesterskap, én seier i Birkebeinerrennet, og i 1973 mottok han Egebergs ærespris. Han døde tragisk i en drukningsulykke på en skøytetur i Nordmarka romjulen 2006.
Thor Gotaas er en kjent og populær forteller som har skrevet en rekke kulturhistoriske bøker, særlig med utgangspunkt i norsk vintersport. Sist han holdt foredrag i historielaget ble møtelokalet for lite. Vi vil derfor denne gang benytte forhåndspåmelding, og «først til mølla»-prinsippet gjelder.
Anders Beer Wilses bilder fra Sognsvann i 1903 er gull verdt for dem som vil granske bakgrunnen. Her er det eneste kjentet fotoet av plassen Stranden.
Fotograf Anders Beer Wilse reiste Norge rundt for å avbilde natur og mennesker. Resultatene av hans ekspedisjon til Sognsvann sommeren 1903 pryder forsiden av årets utgave av Sogn kultur- og historielags årsskrift FØR OG NÅ.Ser man nøyere på bakgrunnen, kan man oppdage for lengst forsvunne plasser.
Årets utgave inneholder også mye annet lokalt stoff:
– Haakon Muus var en av eierne av Store Ullevål gård og er omtalt i Haakon Nielsons bok Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania. Vi bringer artikkelen om «Ullevoldskongen» i årsskriftet, forteller redaktør Hans Andreas Grimelund-Kjelsen. Han forteller videre om et rikholdig nummer:
– Elin Børruds artikkel om utbyggingen av Sogn hageby supplerer innlegget fra fjorårets utgave om den såkalte Solgryten, Kristoffer Langes vinnerbidrag i arkitektkonkurransen. Ellers er mannskorene fra Ullevål Hageby og Bakkehaugen spesielt omtalt i dette nummer. Kildematerialet fra Ullevål mannskor har redaksjonen oppbevart hos seg. Kanskje finnes det etterkommere av ildsjelene i korene som vil gå gjennom arkivmaterialet som vi disponerer, sier redaktøren.
Innholdet i årsskriftet slutter ikke med det, både Nordberg gartneri, Svenskemuren og omtale av områdets falne fra annen verdenskrig er med. Og i tillegg en artikkel om Marcello Haugen, i sin tid en berømthet som naturmedisiner og «synsk», som i mye av mellomkrigstiden bodde i Ullevålsalleen.
Ann Helene Skjelbred er dr. philos. i folkloristikk og har blant annet utgitt boken «Jul i Norge».
På historielagets julemøte får vi besøk av førstekonservator og tidligere leder for Norsk etnologisk gransking, Ann Helene Skjelbred, som vil snakke om juletradisjoner.
På møtet vil vi også dele ut det helt ferske årsskriftet FØR OG NÅ til medlemmene. Årsskriftet er også til salgs for alle, samtidig som vi selger tidligere nummer til spesialpris.
Kistefos har industrimuseum, skulpturpark og kunstutstillinger
Sogn kultur- og historielag inviterer til medlemstur til Hadeland lørag 21. september 2019.
OBS: Turen er nå fulltegnet
Turen
starter med korte stopp ved Hakadal verk
og Bjørgeseter ved Harestua, begge
steder med minner fra Karl 12s felttog i 1716. Deretter går turen til Hadeland Bergverksmuseum på Grua, hvor
vi får servert kaffe og vaffel.
Høydepunktet
blir besøket på Kistefos-museet, der
vi tar oss tid til middag og får servert elggryte. Her vil det også være god
tid til å oppleve blant annet skulpturparken, kunstutstillinger, det helt nye
museumsbygget «The Twist» og industrimuseet med det gamle tresliperiet.
Oppmøte på Tåsen skole kl. 9.00.
Turen vil være avsluttet ca. kl. 18.00–18.30
Pris for turen (inkludert toretters middag på Kistefos) er 650 kr for medlemmer og 800 kr for ikke-medlemmer.
Velkommen på historielagets busstur!
Vennlig hilsen Svein Kile, leder av Sogn kultur- og historielag
Søndag 26. mai er det klart for ny skogs- og kulturminnevandring i traktene rundt Sognsvann.
Svenskemuren
Vandringen går nord og øst for Sognsvann og starter østover langs den gamle gruveveien til Sogn gruve. Turen går videre til isskjæringsdammene benyttet av byens bryggerier, Svenskemuren, markeringssteinen for Oslos geografiske midtpunkt og flere av de mange steinbruddene av nordmarkitt som ble benyttet til å bygge byen.
Vi følger transportveien ned til husmannsplassen Stranden ved Sognsvann, hvor Mor Godhjerta var bosatt, og avslutter på Sognseter / Nordre Skjeggerud.
Her rigger Bymiljøetaten opp griller,
hvor deltagerne kan grille medbrakt grillmat. Det vil bli servert gratis
skogskaffe laget på stedet.
Vandringen arrangeres i samarbeid med Nordberg Rotaryklubb og Bymiljøetaten. Turledere er Frank Thomassen, Bymiljøetatens driftsleder for skog og friluftsliv i Nordmarka og Tom Victor Segalstad, geolog, pensjonert førsteamanuensis i geokjemi og tidligere bestyrer ved Geologisk Museum.
Oppmøte: Bommen ved Sognsvann, søndag 26. mai kl. 12.00. Alle er velkomne!
Mejlænder er tilbake! Velkommen til historielagsmøte 25. februar 2019.
Foto: Petter Mejlænder
Kunstneren Hariton Pushwagner – Terje
Brofos – døde i april i fjor. Kort før dette hadde vi besøk av journalist,
fotograf og forfatter Petter Mejlænder,
som fortalte om kunstnerens liv, ikke minst hans oppvekstår på Berg.
I mellomtiden har Mejlænder utgitt
biografien om Pushwagner. «Nesten like grenseoverskridende som kunstneren
selv,» skrev VG om boken. Nå er han tilbake hos Sogn kultur- og historielag og
vil særlig konsentrere seg om Pushwagners kunst.
Møtet holdes i lokalene på Ullevål
stadion (Meet), inngang via Thon Hotel. Alle er velkommen!
Medlemmer av Sogn kultur- og
historielag går gratis, ikke-medlemmer 100 kr. Medlemskap kan tegnes ved
inngangen.
Slik tenker Helse Sør-Øst seg det nye sykehuset på Gaustad. Illustrasjon fra «konseptrapport» 16. november 2018.
Vestre Aker Historielag og Sogn Kultur- og Historielag vil på det kraftigste advare mot planen om en monstrøs utbygging av det nåværende Rikshospitalet for også å romme sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus.
Det nye Rikshospitalet sto ferdig på Gaustad i år 2000. Det
ble planlagt med høye idealer for pasientenes og de ansattes trivsel under
motto «Det humanistiske sykehus» formulert i vinnerutkastet for arkitektkonkurransen.
Her skulle arkitekturen bidra til å «bryte ned den vertikale organisasjonens
maktuttrykk og søke et lavt horisontalt uttrykk». Idegrunnlaget forutsatte prioriterte
verdier som «pasient og personalvennlighet gjennom tomtebeliggenhetens
naturlige miljøkvaliteter, ved å benytte en balansert arkitektonisk skala samt
å sørge for dagslys i alle oppholds- og arbeidsrom». «Gløtt ut til omgivelser
og fellesområder er virkemidler som må utnyttes, et miljø formet av mennesker
for mennesker som en levende og vakker by». Den overordnete målsetting var å «skape
fysiske omgivelser som inngir tillit og trygghet for de mennesker som bruker
sykehuset».
Dette ga en god tilpasning til det fredete gamle Gaustad
sykehus, som ble åpnet i 1855. Begge sykehus, det gamle og det nye
Rikshospitalet, er bygget rundt lange akser i nord-syd retning. Begge har
sidefløyer ut mot øst og vest. På det gamle sykehuset peker fløyer med to høye
etasjer med hjørnetårn mot det nye sykehuset. På det nye sykehuset peker raden
med pasientfløyer med tre lavere etasjer med tårnmarkering mot de gamle sykehuset.
Dette gir et fint samspill med gressplener og trær mellom de to
bygningsanleggene.
Planene om å flytte sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus
opp til tomten på Gaustad støtte umiddelbart på det problem at tomten for
Rikshospitalet på Gaustad er alt for knapp og ikke tillater en slik utvidelse.
Dette problemet ble først søkt løst ved å sette arkitekter i gang med å tegne
nybygg mot syd i bro over trafikken på Ring 3. Da dette viste seg ikke
gjennomførbart, fikk man laget arkitekttegninger for nye lange fløyer mot øst
inn mot det gamle fredete Gaustad sykehus. Det siste desperate forsøk på å løse
tomteproblemet er nå å få tegnet massive bygninger i opptil 14 etasjer foran
inngangen til det nye Rikshospitalet, over trikkeholdeplassen og i skråningen
ned mot trafikken på Ring 3. Det ville gjøre at sentrale deler av
Rikshospitalet blir liggende i en mørk bakgård.
Hvis noe slikt skulle bygges, vil det være som et knyttneveslag
mot idealene som ligger til grunn for det nye Rikshospitalet slik det sto
ferdig i året 2000, det humanistiske sykehus med lave bygninger med nær kontakt
med naturen og de nye parkanleggene rundt. Slik står sykehuset der i dag.
Oslo 10. januar 2019
Svein Kile, leder av Sogn Kultur- og Historielag. Clemens Saers, leder av Vestre Aker Historielag.
Sogn kultur- og historielag har årets siste møte 26. november, med juleheftetema og bokmarked.
De tradisjonelle, litterære juleheftene er på vei tilbake. Det er gitt ut rundt 900 titler av slike julehefter. Mange kom ut i flere tiår og noen eksisterer fortsatt. Her skrev de fleste forfattere, fra Knut Hamsun og Sigrid Undset til folkeskribenter som Rudolf Muus og Sverre Vegenor. Samme spennvidde gjaldt kunstnere som illustrerte dem. De fineste hadde også kunstbilag.
En av de som vet mest om disse tradisjonelle juleheftene er Tom Brenne, som bl.a. har skrevet boken Norske julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag. Foredraget vil inneholde både lokalhistorisk og kulturhistorisk tilsnitt og ta utgangspunkt i foredragsholderens samling av over 5000 hefter.
På julemøtet vil vi også arrangere bokmarked med salg av lokalhistoriske bøker og tidligere utgaver av lagets årsskrift. Her kan dere starte julegavehandelen – eller komplettere egne samlinger.
Velkommen til Bakkehaugen menighetshus, mandag 26. november kl. 19.00.
De tradisjonelle, litterære juleheftene er på vei tilbake. Det er gitt ut rundt 900 titler av slike julehefter. Mange kom ut i flere tiår og noen eksisterer fortsatt. Her skrev de fleste forfattere, fra Knut Hamsun og Sigrid Undset til folkeskribenter som Rudolf Muus og Sverre Vegenor. Samme spennvidde gjaldt kunstnere som illustrerte dem. De fineste hadde også kunstbilag.
Nordberg Tåsen Ullevål historielag 