Hovedbygningen på Store Ullevål gård

Gnr. 47, Ullevålsalleen 37

Navnet er sammensatt av gudenavnet Ull og -hvall (høyde).

Kart fra 1887, viser Store og Lille Ullevål gård, samt Gjetemyren. De første bygningene til det senere Ullevål sykehus er blitt reist. Det skraverte området nederst til høyre er Kristiania kommune.

Gården er nevnt i biskop Eysteins jordebok 1396. Bispestolen har eid Ullevål i katolsk tid; krongods fra reformasjonen. Fra 1659 var gården eid av borgere og embetsmenn.

Stort hageanlegg og berømte fest-tradisjoner i sommerhalvåret. kan tidfestes til årene 1762–1810. Det er særlig beskrevet overdådige fester i John Colletts tid (1793–1810). Collett drev et betydelig mønsterbruk og tok initiativ til landets eldste velforening, Akers Sogneselskap, i 1807.

Kart over Store Ullevål gård, tegnet 1905 av Sverre Thoresen, elev ved Vinterlandbruksskolen.

Isach og Haagen Muus drev regulær gårdsdrift i tidsrommet 1852–59. I 1860-årne rev Haagen Muus Collett-familiens gamle hovedbygning og bygde nytt.

Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1909. Waisenhuset (stiftet 1778) overtok hovedbygningen i 1916, som igjen ble ombygd. Vestre Aker skole, med internat for elever på ungdomstrinnet, drives siden 1978.

På Ullevål gårds grunn ble Ullevål Hageby anlagt fra 1916.

Lille Ullevål gård ble utskilt i 1837. I 1884 ble gården overtatt av Kristiania kommune for utbygging av Ullevål sykehus. Våningshuset er bevart og ble i en periode brukt som direktørbolig for sykehuset.

Les mer:

• Prinsegildet 1809: Ullevåls betydning i Nordens historie (fra Før og nå, 2013)
• Lindekirken og Floras tempel (fra Før og nå, 2013)