Gnr. 53, Tåsenveien 71

Gårdsnavnets første ledd er tá (åpen plass), og siste ledd, -vin (eng) røper bosetting fra eldre jernalder.

Søndre Tåsen gård tilhørte Nonneseter kloster før reformasjonen. Norges kansler, Jens Bjelke til Austråt, hadde inntektene av gården som forleningsgods fra 1647. Byborgere, embetsmenn og bønder har siden eid gården, bl.a. Chr. Collett, landets første «riksarkitekt».

Kart over Søndre Tåsen, tegnet i 1891 av Salve Justnes, elev ved Vinterlandbruksskolen. Klikk på kartet for å se det i full størrelse på Oslo byarkivs nettsider.

Henrik Wergeland var gjest til søndagsmiddag hos eieren og vennen Christopher Husebye. Professor P. A. Munch og Eilert Sundt bodde flere år til leie med sine familier (1848–50 og 1858–60). Her, hos P. A. Munch, sto Vestre Akers første juletre.

Våningshuset fra 1818 er et av de få som er oppført i mur på større østlandsgårder og er et eksempel på tidlig empire.

Les mer:

• Glimt fra livet på Søndre Taasen Hovedgaard (fra Før og nå, 2006)