ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2018

På de eldste kartene fra Bakkehaugen hvor veier er inntegnet, gikk veien fra Tåsenveien 28 (Samvirkelaget) og rett opp til gården. Videre gikk den gjennom det gamle tunet og ned til Maridalsveien. Veifarende på vei ned Maridalsveien, kunne velge to veier ned til Kristiania. Gjennom Bakkehaugen gård, og ned Tåsenveien, Geitmyrsveien, Akers kirke, Akersveien og Akersgata. Eller ned Maridalsveien som endte ved Møllergaten–Storgaten.

Erik Hagfors

Mot slutten av 1800 tallet ble veisystemet utbedret. Den nye kjøreveien opp til Bakkehaugen ble flyttet til vestsiden av «haugen» og delvis sprengt ut i fjellsiden. Dermed fikk gården en ordentlig kjørevei fra sør. Den gamle veien ble deretter kun brukt som gangvei. Denne gangveien var i bruk helt til 1947, inntil Sivilforsvaret bygget tilfluktsrommet bak tennisbanene. Gangveien var i bruk som kirkevei da hovedbygningen på Bakkehaugen ble brukt som midlertidig kirke, og som skolevei da «barnehagen» var skole under krigen.

Rundt 1930, mens Carl Grøndahl enda bodde i det nye store hovedbygningen på Bakkehaugen, var den gamle veien (stien) moden for oppgraderinger. Veien var nok aldri bygget særlig solid, og Grøndahl ønsket en god og solid gangsti.

Det var under dette arbeidet de kom bort i noe metall i bakken. Hr. Grøndahl varslet Oldsaksamlingen om det merkelige funnet. Hr. dr. G. Gjessing kom på befaring, funnet ble gravet ut, og det fikk følgende beskrivelse:

C 25776
A Tveegget sverd av jern. B Øks av jern. C Skiferbryne. Gravfunn fra vikingetid fra Bakke- haugen under Tåsen. Funnet ved veiarbeid ca 75 m nedenfor boktrykker Carl Grøndahls villa. Terrenget skråner svakt mot sydvest, like ovenfor et platå. Sakene fantes ca 1 m dypt stående loddrett, sverdet med håndtaket og øksen med nakken opp i leire. Umiddelbart nedenfor støtte man på fjell. Grunneieren, boktrykker C. Grøndahl har skjenket sin andel som gave. Oldsakene avhentet på stedet av dr. G. Gjessing, som har innhentet opplysningene.

Dermed endte funnet i Magasinet, og ble glemt.

Funnet i dag

Ved en tilfeldighet fikk jeg se et kulturminnekart over Sagene, utarbeidet av Fortidsminneforeningen. En liten snipp av kartet går inn på «vårt» område hvor det er avmerket en viking-grav. Dermed var det bare å etterlyse funnet bakover til Magasinet, og bestille innsyn! Og vips stod jeg med min gamle «nabos» stridsøks og sverd i hendene! (Brynet var forsvunnet og kunne ikke fremvises).

Funnet bar preg av å ha ligget i fuktig jord og var sterkt opprustet, men det var ikke vanskelig å se hvordan det opprinnelig hadde vært! Historisk museum bekreftet at graven var fra ca år 950, samme tid som vikingkongen Harald Blåtann kristnet Danmark og Norge! Hvor mye av Norge han styrte over er uklart, men Viken, området rundt Oslofjorden, var han sannsynligvis herre over.

Ønsker man i dag å se stedet hvor graven opprinnelig lå kommer man nærmest stedet inne i tilfluktsrommet. Hele gravstedet (hvis det var noe igjen) ble sprengt og gravd bort i 1947. Etter at tilfluktsrommet var ferdig ble bygget dekket til med jord og terrenget ble helt forandret. Ønsker man å se sverd og øks er det enklere å se tilsvarende våpen utstilt på Forsvarsmuseet. Det ser nesten ut som de kommer fra samme «fabrikk»

Har det bodd vikinger på Bakkehaugen?

Å finne beskrivelser av og om «våre» vikinger på Bakkehaugen er umulig, men det er skrevet utrolig mye om vikingetiden og vikinger. Vi må tro at vikingene på Bakkehaugen ikke har levet særlig annerledes enn vikinger flest.

Selve tomten var ideell med utsyn til alle kanter og med dyrkbar jord omkring. Det var ikke langt til en fiskerik Akerselv, og skog med jaktmuligheter var ikke langt unna. Sjøen lå i gangavstand med skip og fiske.

Det er funnet vikinggraver på tomten bak Bakkehaugen kirke og på Nygård, så de følte seg ikke alene.

Men selv med gravfunn har vi ikke bevis for at de har bodd der. Da Grøndahl bygget om sin gård fra 1880–1920 ble flere gamle hus revet og platået ble planert ut og forstørret. Dermed ble nok mulige spor borte for alltid.

Men et lite spor har vi kanskje. På fotoet av låven som stod på gården på Hans Nilsen Hauges tid, er det noen hus som er bygget etter hverandre på vestsiden av låven. Disse er også avmerket på flere kart fra før 1900. Måler man opp kart og terreng finner man ut at denne husrekken ligger der kjellerdøren på vestsiden av barnehagen er plassert. Går man inn i «kjelleren» kommer man inn i en naturlig fjellkløft, potetkjelleren til Hans Nielsen Hauge!

Da blir det en mening med husrekken på bildet. Husene er bygget over en fjellkløft som har vært et «gratis» rom. Størstedelen av fjellkløften ble fjernet da Grøndahl anla sin nye kjørevei.

Dermed kan vikingene ha hatt et lunt frostsikkert rom til dyr og avling, med hus over!

Men hvordan de har levd på Bakke får man lese om i vikingbøker (Bakkehaug-navnet kom første etter at Bakke ble delt). At bonden på Bakke må ha vært en betydelig person er sikkert. Det var ikke hvem som helst som hadde slike våpen. Med den lille produksjonen av jern på den tiden ble det ikke jern til mange våpen. Vikingene reiste på røvertokt i inn og utland, kanskje våpenene er utenlandske, røvet sammen med gull og slaver?

Men én ting er sikkert, vår viking har fått med seg sine verdifulle våpen til dødsriket, og de ble ikke funnet igjen før 1930.

Kilder:

• Historisk Museum
• Vikingenes verden. KiM Hjardar
• Mennesker og makter i Vikingenes verden. Gro Steinsland
• Preben Meulengracht Sørensen