ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2016

Tåsen skole ble anlagt i 1916 og har dermed sitt 100-års jubileum i år. Skolen er nyoppusset med ferdig utviklede bygninger, interiør og uteområder, og fremstår med all sin nyvunne prakt i jubileumsåret. En pryd for strøket og til stor glede for oss alle sammen, ikke minst for alle elever og lærere som sammen opplever skolen i dag.

Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Den siste byggeprosessen startet i 2008 og var en omfattende jobb. De eldste byggene sentralt på området i klassisk stil ble beholdt. Samtidig som det ble reist helt nye bygningselementer mot Tåsenkrysset. Sluttresultatet er et stort og flott skoleanlegg.

Det er utarbeidet en bok i anledning 100-års jubileet, kalt Tåsen skole 100 år med lærer Hanne Solem som redaktør. Også ved 50- års jubileet ble det utarbeidet et hefte av en bokkomite, bestående av daværende overlærer Bernhard Stokke, sogneprest Leif Flørnes og Chr. O. Berrum.

Vi sakser litt fra disse bøkene om skolens mangeårige historie.

Tåsen og Ullevål skole

Tåsen skole ble bygget på Nordre Tåsen gårds grunn i 1916 som følge av at Erling Tåsen hadde solgt et større areal for kr. 10.000,– året i forveien. Tåsen dekket da et klart behov for skole i strøket. Opprinnelig var det 200 elever på Tåsen skole, men det ble snart flere. Allerede tre år etter var elevtallet 308, og i 1924 hele 766. Det var etableringen av Ullevål Hageby rundt 1920 som var hovedårsaken til denne økningen. Tåsen skole ble altså for liten allerede få år etter at den var reist. Og kommunen måtte ta stilling til om Tåsen skulle få et tilbygg eller om det var mer hensiktsmessig med en helt ny skole på Ullevål. Det siste ble foretrukket, og Ullevål skole sto ferdig i 1926. Tåsen fikk likevel sitt tilbygg i 1924 med blant annet gymnastikksal, lærerværelse og vaktmesterbolig. En ytterligere utbygging skjedde i 1930-årene med den såkalte funkisfløyen mot Ringveien, og skolen fikk blant annet 8 nye klasserom.

Undervisningen

Om undervisningen nevnes kort at engelsk ble innført som obligatorisk fag i 1936 med den nye skoleloven. Under krigen ble engelsk erstattet med tysk av forståelige grunner. Mer om krigen nedenfor. Normalplanen kom i 1939 med mindre forskjell på by og land, samtidig som det skulle legges opp til den enkeltes elevs evner og anlegg. Mindre pugging med andre ord. Her skiller ikke denne normalplanen seg fra dagens skolepolitiske retning og fremtidsvyer!

Middelalderen var preget av uvitenhet og mangel på alminnelig folkeopplysning. Med reformasjonen ble opplæringen så smått satt ut i livet med presteskapet i førersetet. Faktisk bestemte Christian den II alt før reformasjonen i 1522 at barn i byene skulle undervises i regning og skrivning, barn på landet i kristendom og lesning. Men Akers nærhet til Oslo/Christiania reduserte disse forskjeller hos oss. Mange barn lærte å lese utover 1600-tallet, gjerne med foreldrene som pådrivere. Bakgrunn for ønske om leseferdigheter lå kravet om opplæring i kristendom. Kirken skulle ha som plikt til å gi allmuen nødvendig undervisning. Christian den V´ lov av 1687 innførte formelt undervisningsplikt for presteskapet. Vi kan etter hvert tale om kirkeskoler. Konfirmasjon ble innført i 1732 i Aker, og vi fikk skolelov i 1739 som ledet til de første faste skolene. Kristendommen sto sentralt i undervisningen, og det tok tid før dette endret seg. Hans Nielsen Hauge var for øvrig en av pådriverne til folkeopplysning, og var med på å skape ønske om lese- og skriveferdigheter for alminnelige mennesker.

Tåsen skole under krigen

Krigen 1940–45 skapte en ny situasjon for skolen. Aker sykehus tok hånd om Berg skole, og elevene der måtte få tilgang til Tåsen. Folkeskoleelevene fikk undervisning om formiddagen, mens de eldre fra Berg hadde ettermiddagsskole.

Som kjent var det en større arrestasjon av lærere i 1942 over hele landet, herunder 7 fra Tåsen skole. De som ble igjen prøvde til dels med privatundervisning, men ble møtt med trusler om arrestasjon hvis de fortsatte med det. I mai 1942 fortsatte skolegangen på Tåsen. Overlærer Sigurd Hansen ble erstattet med en nazioverlærer.

De kalde krigsvintrene bød ellers på fyringsproblemer og undervisningen ble til dels kortet inn. En periode på vinteren 1943 var ikke skoledagen lengre enn på 25 minutter.

Sommeren 1944 rekvirerte tyskerne Tåsen skole til sine formål. Lærere og elver måtte ty til Bakkehaugen menighetshus og universitetet på Blindern. Først den 1. september 1945 kunne skolen gjenoppstå som lærersted for alle barn i strøket.

Lærerbolig

De fleste skoler på denne tiden tilbød lærerne bolig. For Tåsens vedkomne var sveitservillaen i Nordbergveien 35 som tjente til dette formålet. Den ble kjøpt av Aker kommune i 1919. Huset var bygget av Carl Kjelsen i 1899 som kårbolig for ham og hustruen med tanke på overdragelsen av Nordberg gård til deres sønn. Som lærerbolig fungerte bygget helt frem til årtusenskiftet. Så ble den solgt til privat eierskap.

Omgangsskole og faste skoler

I Aker var Sagene skole etablert i 1741 og Sørkedalen skole i 1788. Men de såkalte omgangsskolene var lenge rådende. Undervisningen foregikk da oftest rundt omkring på gårdene. Lærerne dro fra gård til gård og oppsøkte alle barn i egnen på den måten. Barn fra fattige kår måtte ofte overnatte på gårdene sammen med læreren. Barna gikk på legd som det het. Det kunne bli trangt om plassen. Læreren fikk av og til anvist plass i ektesengen sammen med ekteparet. Var kona enke kunne det skje at læreren lå med henne. Visstnok tok ingen forargelse av dette eller syntes det var noe rart. Likevel var ikke læreryrket ansett spesielt attraktivt i de dager…

Nordberg gård var omgangsskole frem til 1860-årene i vår område. Det vi kaller salen på Nordberg gård var innrettet som skole-sal og undervisningsrom fra 1847 når 2. etasje ble påbygget våningshuset. Skoleloven av 1860 bestemte at omgangsskolene skulle erstattes med faste skolesteder. Omgangsskolen på Nordberg ble dermed avløst med en nybygget Haugerud skole ved Kringsjå stasjon. Den lå der det i dag er barnehage mellom Sognsveien og turveien forbi Kringsjå stasjon til Sognsvann. I 1904 ble Haugerud skole nedlagt og barna ble sendt til Vinderen og Grefsen skole.

Skolene nord og vest i Aker

Tåsen skole ble bygget senere enn skolebyggene i den vestre og nordre del av Aker. Dette har dels sammenheng med at det bodde forholdsvis få mennesker her, neppe mer enn et tusentalls individer. Vårt område var merket som jordbruksområde helt frem til første verdenskrig. Villabebyggelsen kom altså tidligere på Grefsen, Kjelsås og ved Holmenkollbanen. Dermed ble det også viktigere med skolebygg i disse områdene. Skoleloven ledet til faste skoler på Storo og i Grefsenveien rundt 1860 og Kjelsås skole ble anlagt i 1881. Men det var først med Grefsen skole i 1905 at det ble anlagt et større skolebygg i dette området. Senere kom en ny oppføring av Kjelsås i 1917. Maridalen hadde fast skole fra 1857, nytt bygg i reisverk i 1894. Jeg har nevnt Sagene skole fra 1700-tallet som senere ble delt i to.

På den vestlige siden ble Frøen skole bygget i 1859 og Vinderen i 1905.

Ettersom Haugerud skole var liten og upraktisk ble barna i vårt område sendt til Grefsen og Vinderen da disse skolebyggene sto ferdige i 1905.

Men i nøyaktig 100 år har Nordberg- og Tåsenstrøket holdt seg med sitt eget flotte skolebygg!