ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2015

Da Sognsvannsbanen åpnet 10. oktober 1934, var det tolv år siden anleggsarbeidene hadde startet. Men selv om togene gikk, var stasjonene fortsatt uten vedtatte navn. For her skulle man ta hensyn til alt fra språkstrid til lokale tradisjoner, ja til og med fjerntliggende poståpnerier skulle få en betydning.

Trond Smith-Meyer

Det var mange etater og institusjoner som ville ha sitt å si når skiltene skulle opp på den flunkende nye linjen. Trådene ble samlet på møtet i Akers formannskap 8. november 1934. Bystyret godkjente senere enstemmig formannskapets beslutning, men den endelige navnsettingen skjedde først etter behandling i Kirkedepartementet og Arbeidsdepartementet våren 1935. Her er en gjennomgang av de ulike alternativene som forelå.

Sognsvann/Sognsvatn

Det var liten tvil lokalt om hva vannet i enden av banen het og dermed hva stasjonen skulle hete. Hovedstyret for statsbanene hadde imidlertid i sin behandling henvendt seg til statens navnekonsulenter og skrev blant annet:

«I anledning det av professor Sommerfelt anførte med hensyn til skriveformen vann – vatn meddeles, at Hovedstyret efter professor Indrebø’s bemerkninger ikke har funnet å burde forelegge saken for Kirkedepartementet for å søke tilladelse til å beholde navnet Sognsvann. (…) Hovedstyret opfører derfor Sognsvatn som stasjonsnavn og Sognsvassbanen som banens navn.»

Formannskapet ga seg imidlertid ikke, og vedtok formen Sognsvann. Men Staten ble for sterke, og i det endelige vedtaket i 1935 ble navnet Sognsvatn. Først i 1981 ble dagens form offisiell.

Kringsjå

Dette navnet, etter Kringsjaa kafé, som etter hvert kom til å betegne hele strøket, var foreslått av Akersbanene og fikk full tilslutning fra alle.

Nordberg

Holstein stasjon ble først åpnet 1941, så neste på linjen var Nordberg. Her kom det inn en litt overraskende motforestilling. Poststyret mente det forelå en forvekslingsfare med Nordberg poståpneri i Skjåk i Gudbrandsdalen. I innstillingen til formannskapet heter det fra kommuneadministrasjonen at man er «enig i velforeningenes uttalelser om at dette hensyn neppe kan være av særlig betydning.» Poststyrets innvending ble også senere trukket.

Korsvoll/Østhorn

Oslo Sporveier hadde allerede laget uorden, ved å anlegge en trikkelinje til Lisa Kristoffersens plass på Bjølsen og kalle dette Korsvoll. Akersbanene og kommuneadministrasjonen foreslo likevel at stasjonen skulle hete Korsvoll, og at man samtidig skulle henstille til Oslo Sporveier å bytte navn på sin stasjon. Som alternativ foreslo velforeningene at Havna eller Havnajordet kunne benyttes, og trafikkomiteen i Aker innstilte på Havnajordet. Ved formannskapsbehandlingen ble navnet Havna vedtatt med ni mot seks stemmer. Statens endelige valg falt imidlertid på Korsvoll. Oslo Sporveier rikket seg imidlertid ikke, og i 1939 ble stasjonen omdøpt til Østhorn.

Tåsen

Navnet Tåsen, etter gårdene, var det ingen som hadde noen innvendinger mot.

Berg

Også Berg var navnet på et – eller kanskje flere – poståpnerier i vårt langstrakte land. Men også det var et så innarbeidet gårdsnavn at poststyrets innvending ikke overbeviste noen.

Ullevål stadion

«Stasjonen ved idrettsplassen Ullevål stadion er i Akersbanernes forslag betegnet ’Ullevål stadion’. Man vil anbefale dette.» Denne innstillingen fra kommuneadministrasjonen var det ingen som hadde innvendinger mot.

Vestgrensen/Vestgrensa

Derimot var det flere forslag på neste stasjon. Akersbanene foreslo navnet Ullevål haveby, men reguleringsvesenet foreslo i stedet navnet Vestgrensen, etter veien som krysset banen ved stasjonen. Bakgrunnen var forvekslingsfaren med trikkeholdeplassen Ullevål haveby, en vurdering som også ble delt av Ullevål havebys vel. Hovedstyret for statsbanene, med sin gode kontakt med navnekonsulentene, foreslo imidlertid Ullevål hageby – med g. Vestgrensen ble vedtatt, men fikk skrivemåten omgjort til Vestgrensa av Kirkedepartementet.

Blindernveien/Blindern

Havna velforening, fra området omkring Havna allé vest for banen, hadde vært aktive i høringsrunden. De foreslo at stasjonen skulle hete Havna, subsidiært Riisverket, Studenterhjemmet eller Universitetet. Akersbanene hadde foreslått Blindern, mens reguleringsvesenet anså Blindernveien som «mere treffende ». Stasjonen lå jo heller ikke på Blindern gårds grunn. Navnet Havna ble avvist med henvisning til at det samme navnet var blitt foreslått for stasjonen ved Havnajordet. Blindernveien ble navnet, og først i 1994 ble Akersbanenes opprinnelige forslag gjennomført.

Frøn/Frøen

Her lå allerede Holmenkollbanens stasjon Frøen. Dette var også Akersbanenes forslag på navn, mens statens navnekonsulenter holdt på Frøn. Dette synet fikk ingen lokal tilslutning, men da Aker mottok statens endelige navnevedtak, var det også her en mer samnorskklingende form som var blitt valgt. Den ekstra e-en kom tilbake ved kommunalt vedtak i 1981, senere godkjent av Samferdselsdepartementet.

Så langt behandlingen i 1934, som kan følges i saksframlegget til kommunestyremøtet 29. november 1934. For å gjøre fremstillingen fullstendig, tar vi med at Nordberg stasjon ble nedlagt 1992, Frøen (på Sognsvannsbanen) 1993. Vestgrensa ble avløst av den nye Forskningsparken stasjon i 1999.

Og fortsatt har vel aldri noe menneske i banens nedslagsfelt uttalt navnet Sognsvassbanen.