Sognsvannsleiren etter 1945

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2010

I Før og Nå 2009 skrev Knut Olborg om tyskerleiren ved Sognsvann under krigsårene. I denne artikkelen kommer beretningen om årene etter krigen og helt frem til de siste beborere flyttet ut og leiren ble revet omkring femten år senere.

Tyskerbrakker ved Sognsvann

Fritz Albrecht Grevelius Holland var en ivrig fotograf som dokumenterte mye av Oslo og omegn før og etter krigen – det er over tusen fotografier fra ham i databasen Oslobilder.no. Dette bildet fra mai 1946 viser to av tyskerbrakkene på Kringsjå.

Av Knut Olborg

Det gikk ikke lang tid etter frigjøringen før ulike forsvarsavdelinger meldte sin interesse for brakkeleiren på Sognsvann. Detaljene finnes i eske 8 – DK Viken, nr. 38 med nr. 6-60-01-03, «Tyske brakker – leire». Av kildematerialet går det frem at leiren allerede etter 14 måneders bruk var preget av vær og vind. Det måtte være en tvilsom kvalitet over brakkebyen tyskerne lot oppføre i 1944. Ansvaret for driften av leiren var underlagt militære enheter umiddelbart etter at tyskerne hadde forlatt området. Militærsambandet for folkehæren skriver i august 1946 til Forsvarets idrettsavdeling hvor man ber om adgang til å benytte forsvarets kommandoløype i forbindelse med et arrangement. Siste avsnitt i forespørselen forteller noe om den forsvarsånd som gjorde seg gjeldende i perioden: «Da dette tiltak skal tjene til å befeste og utvikle forsvar og vernevilje håper en på eventuell støtte og hjelp fra de militære myndigheter». Av svarbrevet fra Forsvarets gymnastikk- og idrettskole forstår vi at det er full støtte til prosjektet.

I et brev av 28. mars 1947 skriver Det kongelige forsvarsdepartement til Hærens Overkommando. Det gjaldt å sikre Idrettshøyskolen og Norges Idrettsforbund lokaliteter til innkvartering og mulighet for kursvirksomhet. Både skolen og forbundet fikk tilsagn om at de kunne regne med midlertidig bruksrett til to brakker. At det kunne oppstå konflikter mellom brukergrupper ser vi av brev som Olaf Kran på vegne av Forsvarets Gymnastikk- og idrettsskole, skriver til Hærens overkommando. Her heter det at «Departementet bes meddelt med hvilken hjemmel disse husene (administrasjonsbygningen og offisersmessen) disponeres videre av militærvesenet». Det er tydelig at både halvmilitære enheter og sivile kontorer ønsket brakkene frigitt så snart som mulig.

Frigivelse av brakker

Kart Sognsvannsleiren

Sognsvannsleiren etter skisse fra Oslo oppmålingsvesen, august 1957 (ill.: Jan Mikalsen, 2010).

I et brev fra rekvisisjonsoffiseren i Forsvarsdepartementet av 20. mai 1947 til brakkeutvalget i Oslo- & Akershus Fylkesforsyningsnemd (HOK), ser vi at med unntagelse av de fem brakkene 1. Generalhytta, 2. Adm. Tømmerhuset, 3. Kjøkkenbrakka, 4. Brakke nr. 8, og Garasje nr. 5, er de øvrige brakker i Sognsvannsleiren frigitt. Dette betydde i praksis at sivile organisasjoner og enkeltpersoner på tilnærmet lik linje med militære avdelinger kunne søke om disposisjonsrett til brakker i Sognsvannsleiren. Men helt uten styring var allikevel ikke HOK. I brev av 8. august 1948 kan man lese at brukeren av to brakker må flytte ut når militære behov tilsier det. Fritt fram for boligsøkende var det fortsatt ikke. Dette går også frem av brevet fra Forsvarets Overkommando til DK Viken. Selv militære enheter hadde ganske rigorøse regler å forholde seg til.

Grunnleie

I samme brev går det tydelig frem at leietakere, f. eks. HV, foruten vanlig leieavtale, også måtte sørge for et kontraktfestet grunnleieforhold. Hva dette innebar ser vi av brev datert 13. januar 1948 hvor DK Viken ber HOK underrette om hvem som skal betale grunnleien for administrasjonsbygningen. Her går det frem at det er IR II som skal opprette leiekontrakt med grunneieren, mens det er HV som står som bruker av bygningen. Hvorvidt Kirkedepartementet har kjøpt området av Haugerud gård vet vi ikke, men det er tydelig at IR 2 må opprette kontrakt med Kirkedepartementet og sende kopi av leiekontrakten til DK Viken. Hvor rigorøst formalitetene hadde utviklet seg ser vi av brevets heading. Det er stilet til Jegerkorpsets infanteriregiment Nr. 2, Telemark infanteriregiment Nr. 3 og distriktsingeniøren/DK Viken med gjenpart til DK. Int. Helt enkelt var det ikke å administrere utleieforholdene. Dette ser vi også av brevet fra Forvaltningsstaben i HOK som den 20. januar 1948 underretter DK Viken at leien for inneværende termin etter konferanse med Heimevernsinspektøren skulle belastes Kap. 977-4.

Garasjer i Sognsvannsleiren

Den 27. januar 1948 skriver Jegerkorpset IR. 2 til DK Viken i Halden og ber om tildeling av garasjeplass i Sognsvannsleiren. Regimentet har 10 biler og 20 tilhengere som står lagret på Heistadmoen. Dette, skriver Sigvardt Pran i brevet, er en lite heldig løsning når man tar hensyn til det beredskapsmessige. Også her går det frem at brevskriveren er usikker på hvem som eier grunnen til garasjen i Sognsvannsleiren. Den skal visstnok tilhøre Kirkedepartementet som man håper vil stille området til disposisjon for regimentet. I brev av 6. februar heter det blant annet:

«Sognsvannsleiren har ikke tidligere ligget under DK Vikens administrasjon idet vesentlige deler av den ble frigitt på et meget tidlig tidspunkt. Såvidt vites har militæretaten foruten ovennevnte garasje fremdeles beholdt adm.bygningen som disponeres av HV og spisebrakken som disponeres av saniteten».

DK Viken ber om at IR 2 blir gitt anledning til å disponere den omhandlede garasje inntil videre. Henstillingen har T. Müller i brevet streket under for å demonstrere alvoret i saken. Den 17. mars får DK Viken underretning fra forvaltningsstaben i Hærens overkommando om at søknaden er innvilget. Senere på sommeren skriver Hærens Overkommando til Forsvarsdepartementet og underretter om at garasjen som var stilt til rådighet for IR 2 viste seg å være i elendig forfatning. Som det fremgår av brevet skulle garasjen rives og materialene anvendes på Fornebu og i Lutvannsleiren. I brev av 17. juni 1948 får Jegerkorpset beskjed om forholdene, og at saken er avsluttet. Ikke alle er like godt underrettet om standarden i leiren.

Brakker i Sognvannsleiren

Sogn studentleir

I Sogn studentleir som var i drift fra krigens slutt til 1955, lå ti tyskerbrakker med plass til rundt 100 studentektepar – mange med barn. I bakgrunnen ligger vaktmesterboligen

Den 14. august sender DK Viken en forespørsel om disposisjonsrett over brakke nr. 9 og 11. Disse er tenkt benyttet som boliger for Displaced Persons. Opprinnelig var DK Viken stillet i utsikt å kunne disponere den store kjøkkenbrakken i leiren, men denne var allerede tatt i bruk av militærvesenet. Igjen ser vi at bolignøden er stor og at det haster med avgjørelsene. DK Viken ber om omgående uttalelse i sakens anledning. Det ble samtidig henvist til den alminnelige boligsituasjon for offiserer. For å være sikker på at alle parter som kunne tenkes å ha noe med saken å gjøre, sendes det likelydende brev til: H.M. Kongens garde. Jegerkorpsets IR 2, Akershus dragonregiment nr. 1, Akershus kommandantskap og Distriktsingeniøren DK Viken.

Kildene i arkivene etter DK Viken gir et dystert bilde av forholdene på boligmarkedet i de første etterkrigsårene. Dette går tydelig frem i et brev fra Akershus Kommandantskap til DK Viken, datert 17. august 1948, hvor det pekes på den fortvilte boligsituasjonen for en rekke befalingsmenn. Ikke bare går det på helsen løs, men man kan også risikere å miste befal på grunn av at det er umulig å skaffe boliger. Vi får i en rekke brev fra denne perioden informasjoner om hvor vanskelig boligsituasjonen egentlig er. Et brev til DK Viken fra H.M. Kongens garde viser hvilke føringer Forsvarsdepartementet har lagt for Gardens befal. Her heter det at tjenesten innebærer plikt til å bo i bekvem nærhet av Huseby. For å etterkomme et slikt krav ber Garden om at to brakker blir stillet til rådighet fra Sognsvannsleiren for å føres opp på Smestad. Som det fremgår av brevet har det vært vanskelig å skaffe ledige brakker til et slikt formål. Og når svaret kommer i brev av 30. august 1948 ser vi at de to brakkene det dreier seg om hverken er brukbare til befalsboliger på Smestad eller skikket til bruk for befal annensteds.

Så sent som i 1949 er det fortsatt usikkerhet om bruken av brakkene på Sognsvann. I et brev av 19. okt. fra Jegerkorpset til Forsvarsdepartementet med kopier til DK Viken, Distriktsing. DK Viken, Forsvarsstaben og Int. I.R. 2 er det «Den store bygning i Sognsvannsleiren» som diskuteres. Brevet er som mange ganger tidligere signert oberst Pran. Han må regnes som den mest sentrale person i spørsmål som angår disposisjonsretten over brakkene i leiren. I brev fra Forsvarsdepartementet til Hærens overkommando datert 24. oktober 1949 ser vi at IR 2 får tildelt kjøkken- og spisebrakken som magasin. Som vanlig tas det reservasjoner. Hvis IR 2 ikke skulle trenge hele brakken, vil deler av lagerrom i brakken i påkommende tilfelle kunne brukes av Forsvarsstaben – Avd. II, og/eller Heimevernet. Tilgangen på mulige boliger, lagre og kontorer var så liten at selv en brakke på Sognsvann vekket oppmerksomhet hos de store forsvarsorganisasjonene. Gjenpart av brevet gikk for sikkerhets skyld til fem store militære aktører.

I et brevkopi av 3. desember 1949 fra DK Viken går det fram at HV-krets 022 kan disponere tømmerhuset i Sognsvannsleiren inntil det skal flyttes. Også her er det Hærens overkommando som forsiktig uttaler seg og tror «at det ikke bør treffes noen endelig bestemmelse i saka før Sognsvannsleirens framtidige bruk er endelig fastlagt».

Vedlikehold

I brev til forsvarets bygningstekniske korps den 6. januar 1950 søkes det om kr. 6000,– til presserende reparasjonsarbeider i Sognvannsleiren. Forfallet har virkelig begynt å melde seg. Ifølge DK Viken er lagerforholdene i osloområdet meget vanskelige og vil bli helt fortvilte når materielleveransen fra USA tar til. Det er tydelig at Sognvannsleiren er tenkt som en av mottaksstasjonene for materiell fra USA.

Eiendomservervelse

I brev av 11. mars 1950 begrunner Sigvardt Pran de behov for kontorer, verksteder, lagre, bolighus for befal og nøkkelpersonell som IR 2 vil ha på kortere og på lengre sikt. I det program som antydes vil det såvel i fredstid som i krigssituasjoner kreves en rekke tiltak. Hvis regimentet kan få disposisjonrett over Sognsvannsleiren nevnes forhold som enten omgående eller på lengre sikt må utbedres eller utbygges for å tilfredsstille de krav som stilles til forsvaret av Osloregionen.

Oslo kan man vel si er et av de distrikter i Norge som ville være mest utsatt for et strategisk overfall, og jeg anser det unødvendig å gå nærmere inn på betydningen for hele Norges forsvar at Oslo holdes.

Dette skriver Pran i brevet av 11. mars. Han hadde gode grunner til å benytte sterke ord og malende bilder. På kartet som er avbildet ser vi den store IR 2 brakken sentralt plassert i leirområdet, slik den lå der i 1957. Selv 12 år etter krigen må enkelte av brakkene gjøre nytte for seg. Kartet er tegnet i forkant av idrettshøyskolens etablering på området. De første bygningene til den planlagte institusjonen er tegnet inn i området slik arkitekten kunne tenke seg plasseringen. Idrett i mange former skulle bli fremtidens bruksområde på det som tidligere hadde vært åkerland og en tysk militærleir.

Året 1957

Fortegnelse Sognsvannsleiren

Fortegnelse fra Statens bolig- og idrettskontor juni 1958. 20. desember samme år utarbeider utbyggerne en ny fortegnelse over familier og personer i Sognsvannsleiren, for noen med en kommentar knyttet til de planer og muligheter de måtte ha for å flytte fra boligen. Som for eier av brakke nr 9, Trygve Høidahl med kone og tre barn på tolv, ti og to år: Har kjøpt tomt av kommunen og skal begynne å bygge til våren.

Historien om Sognsvannsleiren nærmer seg slutten. En del brakker står der fortsatt, men fremtiden for området er allerede be23 stemt. I arkivet på Idrettshøyskolen finner vi et kart som forteller om tre perioder. Brakker som allerede er revet nevnes med de siste leieboere. Enkelte brakker og de opprinnelige kafeer og hus står der fortsatt, mens den planlagte Idrettshøyskole dominerer området. På kartet er også nevnt brakkenes siste leietakere. Langs Ankerveien finner vi Fru Asborg Rohde, Aksel Kolberg, H. Sitter, gullsmed Sørensen, sekretær Waldenstrøm,T Brynlund og Oslo Kommune. Langs Sognsveien er det Christiania Spigerverk, Per Øvergård, Pastor Günther og Bogdanoff & Andresen som er leietakere. Inne på området finner vi Sverre Jørgensen, Harald Solberg, Lars Stølen, Trygve Høidahl, Fabricius & sønner A/S. Frelsesarmeen, Olav Foss og Kringsjå Gartneri v/J.C. Kongsli.

I forbindelse med det planlagte skoleanlegg på området ser vi av fortegnelsen som utbyggerne utarbeidet den 20/12 1958 at det fortsatt var 72 personer som var leietakere i det tidligere tyske leirområdet. I august måned tidligere på året holdt representanter fra Statens Ungdoms- og idrettskontor, arkitektfirmaet Pran og Torgersen og ingeniørene Bonde og Co, en befaring på det tomteareal som skulle utgjøre området for Norges Idrettshøgskole på Sogn. Av de 20 fotografier som foreligger, kan vi se forfallet, men også ane at mange av beboerne så godt det lot seg gjøre, sørget for at det var trivsel på området.

Sognsvannsleiren 1958

Sognsvannsleiren – oversikt mot nord fra hjørnet ved vaskeribygget, august 1958. Fra venstre brakke 3 Ringstad, 10B Rohde, 11B Kolberg, 12 Sitter, 13, 1 Jørgensen og vaskeriet.

Sognsvannsleiren 1959

Sognsvannsleiren – samme utsikt som på bildet ovenfor, femten måneder senere – i november 1959. Mye er revet på et drøyt år, men vi gjenkjenner brakke nr 11 B Kolberg helt til venstre.

Kilder:

  • Kart fra Idrettshøyskolens arkiv
  • DK. Viken BOKS 38 – 2f 373 42 – Saksomslag 6-60-01 – Brakker
  • Kart over området tegnet av grafiker Jan Mikalsen
  • Utvalgte fotografier fra sommeren 1958

Forkortelser:

HOK: Hærens overkommando
DK: Distriktskommando
HV: Heimevernet
IR: Infanteriregiment

Les også:

Advertisements

Ett svar til Sognsvannsleiren etter 1945

  1. Sigmund Hertzberg sier:

    Hei, min far kjøpte generalshytta i 1949? og vi bodde der til 1964. Jeg kjenner meg litt igjen av beskrivelsen.

Kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s