ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2015

Ivar Gittelsen er et av de 22 krigsofrene som er navngitt på minnesmerket over falne fra Tåsen skolekrets. Han falt under trefningene ved Dombås i aprildagene 1940. Tyske fallskjermsoldater, en utålmodig statsråd og en koffert med en million kroner var elementer i dramaet.

Trond Smith-Meyer

Max Ivar Gittelsen ble født i Kristiania 20. august 1906. Han vokste opp i Skovveien 10 og senere Thomas Heftyes gate sammen med far, Israel Jakob Gittelsen, mor Lea og den eldre søsteren Signe. Faren var urmaker og arbeidet for et import- og grossistfirma som han senere ble innehaver av. Han var en sentral skikkelse i Det Mosaiske Trossamfunn og var blant annet forstander fra 1921 til 1928.

Ivar Gittelsen arbeidet i farens firma og ble senere direktør her. Han giftet seg i 1931 med Mary Goldfarb fra Bergen. De bosatte seg først på Fagerborg, fikk datteren Lillian, og ble så i 1936 nybyggere i Sogn hageby, da de øverste husene i Kongleveien ble ferdigstilt.

Krig 1940

I dagene etter overfallet på Norge 9. april foregikk det krigshandlinger flere steder i Sør-Norge. Situasjonen var uoversiktlig, med konge og regjering på flukt fra tyskerne.

Søndag 14. april landsatte tyskerne fallskjermtropper ved Dombås. Hensikten var å hindre at britiske soldater kunne komme opp fra Åndalsnes og gå mot Trøndelag eller Østlandet. Som trafikknutepunkt ligger Dombås strategisk til, mellom Gudbrandsdalen og Romsdal, med vei og jernbane i flere retninger.

Samtidig utgjorde den tyske landsettingen en felle for Kongen og regjeringen. Kongen og kronprinsen var kommet til Otta, og det ble lagt planer for en flukt mot vestlandskysten. Hvis veien over Dombås falt i fiendens hender, ville den viktigste ruten vestover være stengt.

Mye gikk galt med de tyske fallskjermsoldatene, og de var dårlig utstyrt i forhold til nordmennene. I løpet av en snau uke ble de nedkjempet, først og fremst av soldater fra Møre infanteriregiment. Imidlertid holdt tyskerne i flere dager stillinger langs veien sør for Dombås.

Samling på turisthotellet

Vår historie starter på Dombås turisthotell, mandag 15. april. Ivar Gittelsen har kommet seg til hotellet i egen bil. Vi kjenner ikke detaljene, men kan vel gå ut fra at han er på forretningsreise. Hans kunder omfatter urmakere en rekke steder i landet, og Gittelsen kan ha vært på reise helt siden før 9. april. Han er interessert i å komme sørover, hjemme i Kongleveien venter kone og barn.

Turisthotellet er også midlertidig base for kompani 5 av Møre infanteriregiment, som tidligere på dagen har vært i trefning med tyskerne mellom Dombås og Dovre. Restene av en tropp vaktsoldater («magasinvakta») fra Trondheim er her også – og i tillegg handelsministeren, Anders Frihagen. Han er en av de få statsrådene som nå ikke er på Otta. Han har hatt sin egen reise rundt på Østlandet, og i Norges Banks filial på Gjøvik har han sikret seg og regjeringen penger til krigføringen. Selv har han tatt med seg en koffert med 1,1 millioner kroner i kontanter (tilsvarer ca. 30 millioner 2015-kroner), som skal utgjøre regjeringens «reisekasse».

En avdeling av kompani 5 får nå ordre om å ta seg sørover, selv om veien på ingen måte kan kalles trygg. De sivile skal få følge med, men når det viser seg at det tar litt tid å få avdelingen klar, mister Anders Frihagen tålmodigheten. Han har det travelt med å komme til Otta, og forlanger å få reise i følge med vaktsoldatene fra Trondheim og noen utlånte skyttere fra kompaniet.

Trefningen

Før kompaniet rekker å sette seg i bevegelse har kortesjen med to lastebiler og to privatbiler derfor lagt ut fra turisthotellet. Privatbilene er Frihagens rekvirerte bil med sjåfør fra Ottadalen billag – han tar også med som passasjer den britiske konsulen i Haugesund, George Bernardes – og Ivar Gittelsens egen bil.

En av de som tjenestegjorde ved kompaniet, Odd Årflot, forteller i boka «Soldat, april 1940» detaljert om hva som deretter skjedde:

«Kortesjen hadde (…) ikkje køyrt langt før dei i nærleiken av garden Øyen, fekk ei kraftig skur på seg frå ein tysk mitraljøsepost. Mitraljøsa var plassert på ein haug ved sida av vegen. Staden var ikkje lenger unna enn at ein på Dombås kunne høyre rabalderet, og at løytnant Øverås ropa: Stopp! Stopp! Fem mann vart skotne. Det var Leif Vartdal og Ludvik Svinnsether frå magasinvakta, Peder Moa frå Kp. 5, sjåføren Bjørn Hammer (sjåfør i Kp. 5, men rekvirert av magasinvakta) og urmakar Max Gittelsen. Dei andre kom seg ned frå bilane og greidde å krype så langt tilbake etter veggrøfta og brøytekanten at dei kom seg i dekning.»

Regjeringens reisekasse ligger igjen i bilen, og det er umulig å gjøre noe forsøk på å redde kofferten. Den faller likevel bare midlertidig i tyskernes hender. Pengene kommer til rette da den tyske fallskjermstyrken blir endelig nedkjempet fire dager senere.

Kurér?

Hvilken rolle hadde Gittelsen egentlig denne mandagskvelden? Var han en tilfeldig forretningsmann som hadde det travelt med å komme til Oslo, slik soldatene oppfattet ham? Eller deltok han også i en form for sivil hjelpetjeneste? «Kurér», oppgir Mary Gittelsen i et personskjema til bokverket «Våre falne» etter krigen. Uansett, Ivar Gittelsen var sivilist i en militær kolonne og falt etter å ha blitt utsatt for tysk ildgivning på kort hold.

I samtiden ble dødsdatoen angitt til 16. april. Imidlertid er det på det rene at trefningen fant sted tidlig på kvelden 15. april. Det er heller ingen ting som tyder på at ikke Gittelsen døde umiddelbart. Han ble begravet ved Lesja kirke 20. april. En måned senere ble kisten tatt opp og fraktet til Oslo, der han ble bisatt på den jødiske gravlunden på Helsfyr 31. mai 1940.

Ivar Gittelsen var sannsynligvis den første jødiske nordmann som falt under krigen. Senere skulle nazistenes jødeforfølgelser også ramme hans familie hardt. Far, mor og søster ble deportert med «Donau» 26. november 1942 og umiddelbart sendt i gasskammeret ved ankomsten til Auschwitz fem dager senere.

Hans kone Mary og datteren Lillian flyktet til utlandet og unnslapp deportasjonen. Etter frigjøringen kom de tilbake til Kongleveien, men flyttet etter kort tid til Danmark.

Kilder

• Adressebøker og folketellinger fra Kristiania og Aker
• Folketellingen 1910 for Kristiania (http://digitalarkivet.arkivverket.no)
• Våre falne (grunnlagsmateriale i Riksarkivet)
• Odd Årflot: Soldat, april 1940 (1985)
• Egil Ulateig: Krigen fra himmelen (2014)
• Oskar Mendelsohn: Jødenes historie gjennom 300 år (bind 1, 1969)