Halvor Hals – hvem var han?

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2014

Går du en tur langs Sognsvannsveien fra Gaustad mot Sognsvann, ser du merket «1867 H. Hals» i en liten skjæring i vestsiden av veien litt nord for portalen til det nye Vettakollen høydebasseng. Hvem var denne H. Hals og hva hadde han med Sognsvannsveien å gjøre?

Av Mette Breder og Evald Jon Strøm

Familien Hals

Halvor Olsen Hals (1812–1882), var født på gården Almus i Åmot kommune i Østerdalen. Foreldrene hans var Ole Iversen Hals (Almus) og Martha Halvorsdatter. Han giftet seg med Mathilde Magdalena Hermana (f. Saxild 1816, datter av rådmann Nicolai Saxild i Christiania). Sønnen Carl Brunnel Hals (født i 1846) forteller i jubileumsboken for studentene i 1864 at faren tok juridisk embetseksamen i 1834, og at han deretter arbeidet som kopist i Indredepartementet til han i 1855 ble forvalter ved det nybygde Gaustad asyl. Noe han var til han måtte slutte i 1873 på grunn av sykdom. De siste to årene til han fratrådte ble han på grunn av svaksynthet bistått av sønnen. Forvalteren med kone og en sønn var bosatt i en av asylets personalboliger.

I 1875 bor den «forhenværende forvalter» i Gartnergade 7 i Kristiania i gården til sin yngre bror Marthinius (f. 1823) sammen med sin hustru Mathilde og ugifte datter Margrethe på 32 år. Gartnergaden heter nå Thereses gate. Sønnen Carl ble cand.theol, lærer og adjunkt ved Moss høyere almenskole.

Hals-navnet er godt kjent i vårt område. Derfor ønsket vi å finne ut om det er et slektskap mellom Halvor Olsen Hals og de andre ved navnet Hals vi kjenner til. Den nærmeste å spørre var historielagets medlem Anne Margareta Hals, tidligere underdirektør ved Riksarkivet og tidligere styreleder i Ullevål hageby historielag som er gått inn i Sogn kultur- og historielag.

kart_1867006Da fikk vi vite at Halvor Almus Hals hadde tre barn, Carl Brunnel, nevnt over, Margrethe og den eldste Olaf Nicolai (1841–1920). Sistnevnte giftet seg med Emilie, Ole Rømer Aagaard Sandbergs datter. Ole Rømer Aagaard Sandberg (1811–1883) var den første direktør på Gaustad asyl. Olaf Nicolai og Emilie fikk flere barn, bl.a. Harald Hals (1876–1959). Han var arkitekt, ble reguleringssjef i Oslo (1926–1947), var byplanlegger og en pioner i sosial boligbygging i Norge. Harald Hals plass ved siden av barnehagen langs Nils Lauritssens vei bærer hans navn. Harald Hals giftet seg med Elsa Margaretha (f. Ørbom) og de fikk to barn bl.a. Harald Olaf Hugo Hals (1905–1968), direktør for Oslo bymuseum og byantikvar. Han giftet seg med Susanna Dobloug (f. Thommessen) og senere med Anna Stina (f. Bergmann). Hans to barn var Harald Hals (1934), som var statsarkivar i Oslo, og datteren Anne Margareta Hals (1944) underdirektør ved Riksarkivet. Dette vil si at Halvor Hals var tippoldefar til Anne Margareta Hals.

Sognsvannsveien

Det gikk en kjerrevei i 1797 fra Tuggerud, på vestsiden av Sognsvannsbekken – se kart fra 1867 over. Den gikk frem til plassene Sørskougen og Nordskougen og videre frem til Pina. Veien var knyttet til Sognsvannsveien med bro ved Tangerud. I 1854 gikk Sognsvannsveien forbi Tuggerud og krysset Sognsvannsbekken sør for Snuserud der det fortsatt er en gangbro, også kalt «Kalkbrua», på grunn av frakting av kalk denne veien.

Sognsvannsveien starter nå nedenfor Rikshospitalet, men fra Statens senter for barne- og ungdompsykiatri er den stengt med bom og går videre som gang- og sykkelvei. På kart fra 1962 finner vi den forlenget til lille Åklungen og Lorttjern, som Lorttjernveien.

h-hals

Halvor Olsen Hals var sin tid på Gaustad ikke bare forvalter. Han fikk rettet ut Sognsvannselvens buktninger slik at den i dag går i noenlunde rett linje parallelt med veien. Sognsvannsveien fikk han lagt om og utbedret til dagens standard fra Asylet og frem til «Sagplassen» rett nord for plassen Løkka. Veien ble flyttet slik at den krysset bekken på en bro mellom Snuserud og Tuggerud ca 200 meter nord for «kalkbrua». Dette var antagelig på grunn av utvidet bruk av skogen og økt transport av plank fra Pinasaga, som lå lenger nord, og de første uttak av stein i området. Uttaket ble startet rundt 1825.

Arbeidet med veien ble ferdig i 1867. Direktør Ole Rømer Aagaard Sandberg fikk, til minne om veiens utbedring, hugget inn i fjellet «1867 H. Hals» slik vi ser det på steinen i dag. Inskripsjonen er nå på grunn av arbeidet med Vettakollen høydebasseng hugget ut av fjellet og plassert noen meter lenger mot nord rett ved innkjørselen til bassenget.

Kilder:

  • Anne M. Hals
  • Anne-Kirsten Austad: Gaustad sykehus gjennom 100 år.
  • Tor og Bodil Moum Børsting: Sognsvann og omegn
  • J. A. Schirmer: Studentene fra 1864 (Skien 1916)
  • Folketellingene fra 1865 og 1875
Reklamer