ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2017

På minnestøtten over falne under annen verdenskrig fra Tåsen skolekrets er Gunnar Treu Jacobsen ett av navnene. Han omkom i tysk fangenskap etter å ha deltatt i Gøteborg-konvoiens utbrudd fra svensk farvann – et dramatisk kapittel i handelsflåtens historie under den annen verdenskrig.

Trond Smith-Meyer

Gunnar Treu Jacobsen kom fra sjømannsslekt i Vestfold, både på mors- og farssiden. Faren, Christian Jacobsen, hadde etter hvert trukket på land, og i slutten av 1930-årene var familien bosatt i Holsteinveien 18 på Nordberg. Christian Jacobsen var da skipsinspektør hos Fred. Olsen, mens hans to eldste sønner, Otto og Leif, var til sjøs.

Yngstesønnen Gunnar var født i Horten 16. juni 1921. Han tilhørte kullet som tok examen artium på Berg gymnas rett etter overfallet på Norge i 1940.

Gunnar Treu Jacobsen ville umiddelbart bidra i kampen mot tyskerne, og han gjorde flere forgjeves forsøk på å komme til England i det første krigsåret. Det endte med at han kom seg til Sverige i 1941, sammen med den eldste broren Otto som hadde mønstret av i 1940. De to brødrene tok hyre på hvert sitt av de norske skipene som lå på Gøteborgs havn.

Kvarstadbåtene

Etter overfallet på Norge ble alle handelsskip i utenriksfart anmodet om å gå til alliert eller nøytral havn. Den norske regjering rekvirerte skipene i regi av den nyopprettede organisasjonen Nortraship. Som det er vel kjent, gjorde norske sjøfolk i handelsflåten en enorm innsats under krigen ved å sikre forsyninger og støtte til de allierte.

Rundt 40 skip var blitt liggende i svensk havn. Etter en tid var det 15 norske skip igjen, og de ble samlet i Gøteborg. Vinteren 1940/41 seilte fem av skipene ut og nådde engelske havner, blant annet med verdifullt krigsmateriell som svenskproduserte kulelagre. Tyskerne reagerte og la press på Sverige, som tok beslag (kvarstad) i de resterende 10 skipene. Den britiske og norske regjering protesterte, og rettsprosessen endte med at svensk høyesterett i mars 1942 opphevet beslaget.

Skipene var nå formelt utleid til det britiske transportministeriet og ble ført av britiske kapteiner, mens de norske kapteinene bisto som Nortraships representanter om bord. Skipene ble fylt med krigsviktig materiell og ekstramannskap bestående av norske menn og kvinner som skulle over til England. I slutten av mars var de ti skipene i Gøteborg-konvoien klare.

Men i Skagerrak patruljerte nå tyske vaktskip. Var det i det hele tatt mulig å nå alliert havn?

«Skytteren»

Gunnar Treu Jacobsen hadde mønstret på som dekksgutt på det tidligere hvalkokeriet «Skytteren». Da konvoien la fra kai 31. mars 1942, hadde skipet totalt 111 mannskaper og «ekstramannskaper» om bord, de aller fleste var norske. Konvoien fikk hjelp av mørke, tåke og snøvær, men rett utenfor territorialgrensen ventet tyske fartøy. «Skytteren» fulgte kysten nordover, men på morgenen 1. april ble den rammet av en tysk granat. Etter at mannskapet var kommet i livbåtene, ble skipet senket for at lasten ikke skulle komme i fiendens hender.

Forsøket på å bryte ut fra Gøteborg ble en stor fiasko. Av ti skip klarte to å forsere den tyske linjen og kom velberget til England, mens to skip returnerte til Gøteborg (blant annet med Gunnars bror Otto om bord). Seks skip ble senket, og mannskapet (totalt 234) ble tatt til fange.

Fangenskap

De arresterte fra kvarstadbåtene ble først plassert i den store fangeleiren Marlag und Milag Nord utenfor Bremen. Vinteren 1943 ble de imidlertid flyttet og utsatt for strenge Gestapo-forhør. Senere på våren ble de fleste dømt til tukthusstraff, og sommeren 1943 ble de overført til konsentrasjonsleiren Sonnenburg øst for Berlin. Med status som Nacht und Nebel- (NN-)fanger ble de utsatt for mangelfull forpleining, hardt arbeid og fullstendig isolasjon. Ingen spørsmål om NN-fangers skjebne skulle besvares, og fangene fikk ikke skrive brev hjem.

Hard behandling og matmangel førte til at en rekke fanger bukket under for sykdom. 1. mai 1944 døde Gunnar Treu Jacobsen i Sonnenburg. Han ble en av de mange fra Gøteborg-konvoien som ikke kom hjem. Av 471 sjøfolk på kvarstadbåtene mistet 63 livet, 44 av dem i tysk fangenskap.

Kilder

• Aker kommune: Folketelling 1939
• Studentene av 1940 (1965)
• Otto Treu Jacobsen (nekrolog i Aftenposten 22.1.2001)
• Alf Pahlow Andresen: Kvarstadbåtene (1948)
• Alf Pahlow Andresen: I natt og tåke mot England (1992)
• Nacht Und Nebel-fanger. Artikkel i Store norske leksikon (snl.no)
• Kvarstad Ships & Men (warsailors.com)