ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2016

Da boktrykker Carl Grøndahl (1843–1935) overtok familiebedriften Grøndahl & Søn, fulgte også gården Bakkehaugen med. Egentlig var det den eldre broren Erik Grøndahl som hadde odelsretten til gården, men han ønsket ikke å overta. Dermed ble Carl Grøndahl eneeier og styrer av Bakkehaugen fra 1890.

Erik Hagfors

Bakkehaugen var på dette tidspunkt nesten identisk med den gården Grøndahl-familien overtok etter Hans Nielsen Hauge, bortsett fra Bakkehaugmøllen med tomten rundt og arealene på Korsvoll.

Carl Grøndahl var en særdeles dyktig boktrykker, samtidig som han var en god forretningsmann. Økonomien var god, og han ønsket å gjøre noe ut av Bakkehaugen.

En onkel hadde en tid vært med eier av nabogården Bjølsen, og denne onkelen hadde også forpaktet og drevet jorden på Bakkehaugen. Da var ikke tanken langt unna, kanskje Bakkehaugen også kunne bli en praktgård?

Bare året etter overtagelsen begynte Grøndahl å kjøpe mere jord. I 1891 kjøpte han jordet Damengen på 22 mål fra Bakkemøllen. Dette var et areal Hauge hadde ment måtte tilhøre Møllen, og som nå igjen ble en del av Bakkehaugen. Videre kjøpe han noen mål fra Nygaard og fikk da tilsammen ca. 250 mål dyrkbar jord.

Husene på gården var sørgelig umoderne og ubrukelige i et rasjonelt jordbruk. Han fikk revet låven og bygget den som står der i dag, med plass til flere hester og 30 kyr. Det ble bygget to nye vognskjul, et som lå nord for fjøset, beregnet for arbeidsvogner (senere revet). Det andre er det som i dag er barnehage. Det var vognskjul for finere vogner, med snekkerverksted i andre etasje.

Stabburet ble tatt ned og fikk de fine granittstolpene, og ble satt opp igjen med den møneretningen som er i dag. Samtidig ble det panelt utvendig.

Haugestuen og det andre gule huset fikk innredet loftsetasjen til beboelsesrom med vinduer i gavlene. Det søndre huset fikk beholde innredningen slik det var på Hauges tid. Utvendig ble de panelt som stabburet. Dermed var tømmerhusenes tid forbi på Bakkehaugen.

Hovedbygningen ble helt ny, slik den står i dag, og ble Carl Grøndahls nye hjem fra ca. 1915. Den umulige bratte oppkjørselen fra syd ble lagt om på vestsiden av husene, slik at den ble brukbar også på vinterstid.

Så kom nedturen. Kristiania hadde vokst, mange nye bolighus hadde dukket opp rundt byen. Ullevål hageby vokste frem, Tåsen hageby var etablert, og på Nygaard var det bygget mye. Drømmen om bondegård var umulig å realisere i bynære strøk. Omkostningene ville bli for høye til å drive jordbruk så nær byen. Dermed kom tanken om å utnytte gården til boligtomter.

Grøndahl fikk arkitekter til å regulere tomten på forskjellige måter. Vedlagte tegning er et av mange som ikke lot seg gjennomføre. Ser man godt på skissen går det to streker over tomten: Det er traseen for den påtenkte jernbanen fra Bestum til Grefsen. Denne traseen ble planlagt og båndlagt nesten samtidig som Carl Grøndahl overtok.

Det skulle være en moderne linje med to spor for persontransport og ett for gods, som bevirket at Carl Grøndahl mistet ca. 50 mål av sin tomt. Men Carl Grøndahl ga tydeligvis ikke helt opp planene!

Heidenreich-tomten

På en liten sydsnipp av Bakkehaugen, inntil jernbanetraseen, lå det en tomt som kunne selges! Grøndahl som var med i bystyret og arbeidsgiverforeningen, kjente nok til hva det trengtes av tomter.

Nede på Skøyen lå det et firma med navnet Christiania Monier- og Cementvarefabrik. Dette firmaet var spesialist på avløpsrør og andre betongelementer, og trengte mere plass. Bakkehaug-tomten lå utenfor bykjernen (i Vestre Aker) og ville få tilgang til jernbanespor!

Christiania Monier- og Cementvarefabrik var i sin tid en stor og solid bedrift som har satt spor som fremdeles kan sees. Det mest kjente for oss er vel «Bjørnebo» ved Smestaddammen som ble bygget som bolig for bedriftens direktør Albrecht Schumacher, og som senere ble bolig for skipsreder Lorentzen.

I 1922 solgte Grøndahl tomten, og denne ble omgående bebygd med det lave lange betong-bygget som vi nå kaller for Heidenreich- bygget. Firmaet fikk adresse Taasenveien pr. Christiania.

Etter få år ble bygget solgt til Heidenreich som hadde kontor og lager nede i Christiania. Grunnen til at bygget ble solgt til Heidenreich var kanskje at betongrørene hørte under Heidenreichs rørsortiment, og at det ikke kom jernbanespor? Det klarer jeg ikke å få klarlagt, men sementfabrikken fortsatte i mange år på Skøyen.

I dag er denne tomten bebygget med et kontorbygg for Høegh som har fått navnet Monier. Også på Tåsen ble den gamle fabrikken kalt Monier lenge etter at produksjonen var nedlagt.

I dag er Heidenreich-tomten (Uelands gate 85) under omregulering, og det blir spennende om det blir skole eller boliger. Det er også forslag om å bevare den gamle fabrikkbygningen.

Voldsløkka fremover

Ser vi på de gamle planene i dag hadde Grøndahl rett i at det ikke ble jernbane. Men takket være jernbaneplanen ble Voldsløkka liggende ubebygd. Senere er plassen omregulert til idrettsbaner og vil nok bli brukt som dette i fremtiden, og med ny bruk av Heidenreich-tomten.

---

Kilder

• W. P. Sommerfeldt og Elisa Tandberg: Boktrykker Christopher Grøndahls etterkommere (1950)
• http://www.industrimuseum.no (Norsk Teknisk Museum