De lokale gårdene: Bakkehaugen

ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2007

Bakkehaugen gård har en av de mest praktfulle beliggenheter i Nordre Aker bydel. Like nord-vest for Voldsløkka ligger gårdsanlegget på en langstrakt kolle med utsikt over dagens Oslo i tre retninger. Bakkehaugen har ingen lang historie, men fremstår i dag som en av de best bevarte storgårdene i bydelen.

Av Knut Olborg

Opprinnelig tilhørte området på høydedraget like syd for Nygård gården Bakke på vestsiden av Akerselven. Ved folketellingen i 1801 ser vi at gården står oppført som Bakkehaugen med bonden selv, Christen Christoffersen og familie som sentrale medlemmer. I tillegg er to husmannsfamilier med i tellingen. Hva som har ført til at navnet Bakkehaugen er kommet i fokus vet vi ikke. Navnet Bakke er landskapsbeskrivende og passer utmerket på gårdsanlegget som i dag er borte. Kanskje det var bedre klang i navnet Bakkehaugen som også den gang imponerte med sin fantastiske beliggenhet.

Selv om ikke selve gårdsanlegget med sine mange hus kan skilte med en lang fortid, er de ulike bygninger på Bakkehaugen representative for den epoke de er bygget i. Med unntak av noe små hus for avtrede, høns og ved, er gårdsanlegget det samme som står oppført i branntaksten fra 1911. På Oslo byarkiv finnes ytterligere to branntakster som på ulike tidspunkter forteller et stykke gårdshistorie og om forholdene på Bakkehaugen. Mye av historien om gårdsanlegget er det solide kildematerialet som befinner seg i branntakstene. I tillegg har St. Halvard artikler om gården og folkene som bodde og virket der. Noe finner vi også i Akers Historie av Edv. Bull. Særlig får vi her høre om Hans Nielsen Hauge og broren Michel Nielsen. De var begge sentrale personer i årene etter 1810 og frem til Hauges død på Bredtvet. Begge har fått veier oppkalt etter seg i området rundt Bakkehaugen. De viktigste aktører på gården de seneste 200 år er familien Grøndahl. Helt fra starten av spilte boktrykkerfamilien en avgjørende rolle i utviklingen av selve gården, villasamfunnet på Bakkehaugen, og ikke minst det særpregede kirkebygget som troner på høyden nord for Carl Grøndahls vei.

Bakkehaugen

Bakkehaugen gård

Under omtalen av den gamle bygningskultur i Aker fortelles det at eieren Hans Nielsen Hauge solgte deler av gården og Bakkeengen til vennen boktrykker Christopher Grøndahl. Etter dette anla boktrykkeren det som senere utviklet seg til gården Bakkehaugen. Det står riktignok i folketellingen fra 1801 at gården Bakke har to husmenn. Om en av disse hadde tilhold på Bakkehaugen vet vi lite om, men utenkelig er det ikke.

I St. Halvard fra 1943 skriver familiemedlemmet Elisa Tandberg om slekten Grøndahl. Familien kom fra Ullensaker, og den første Grøndahl vi finner Christiania er Anders som i 1790 kjøpte Kuskebakken. Stedet lå ikke langt fra Gamle Aker Kirke, og utviklet seg raskt til et samlingspunkt for tilhengerne av Hans Nielsen Hauge. Grøndahlene kom tidlig til å stå sentralt i bevegelsen. Andre generasjon ved sønnen Christopher kom tidlig til å følge Hauges religiøse tanker. Sammen drar de to København hvor Grøndahl tar utdannelse som boktrykker. Etter hjemkomsten søker han om rett til å starte opp i egen regi, og i desember 1812 er boktrykkerbedriften Grøndahl etablert. Neste eier er sønnen Anders, som tar opp sønnen Carl i 1874. Firmaet utvikler seg stadig under navnet Grøndahl og Søn hvor Carl spiller en aktiv rolle i bransjen. Det er familien Grøndahl som sammen med Michel Nielsen og broren Hans Nielsen Hauge legger grunnlaget for gården Bakkehaugen slik vi kjenner den i dag.

Kildene kan fortelle at Christen Blindern forpaktet gården Bakke på slutten av 1700 tallet. Uten å gå for detaljert til verks nevner vi at Blindern kjøpte gården året 1800, og at Michel Nielsen overtok eierskapet i 1810 for ganske snart å overlate det til broren. Året 1822 solgte Hans Nielsen Hauge Bakkehaugen til Christopher Grøndahl, som hadde eiendommen som et fristed med den bebyggelsen som allerede var på eiendommen. De to gule svalgangshusene som fortsatt ligger på østsiden av åskammen var sannsynligvis oppført av Hans Nielsen Hauge. Om dette var eneste bebyggelse da familien Grøndahl overtok eierskapet vet vi ikke, men mye taler for at en del av bebyggelsen som står oppført i den første kjente branntaksten allerede var i bruk samtidig med de to svalgangshusene.

Det er særlig Carl Grøndahl som har gjort Bakkehaugen kjent som gårdsanlegg. Bebyggelsen slik vi kjenner den i dag skyldes for en stor del hans initiativ. Når vi allikevel velger å trekke frem bebyggelsen slik den fortonte seg under branntaksten i 1868, er det for å gi et lite inntrykk av forholdene slik de var før den stor driftsbygningen avløste de mange små uthusene i nordenden av eiendommen. Den siste veistumpen av Einar Høigårds vei er det gamle grenseskillet mellom Bakkehaugen og Nygård, og både den gamle bebyggelsen og den nyere driftsbygningen ligger tett opp til grenseskillet.

Utskriftet i branntakstprotokollen datert 19. juni 1868 tar for seg bebyggelsen slik den faktisk var da premien for forsikringen skulle fastsettes. Her heter det:

Hvorda! Brandtaxt settes paa Gaarden Bakke, Matr. No. 56 L. No 79/71, tilhørende Bogtrykker Grøndahl, hvis Søn var tilstede. Administrator fremlagde Brandtaxtforretninger af 11.de August 1846 og 2den Septbr. 1856. Man opmaalte, besiktigede og taxerede: 1. En hovedbygning No. 1 – opført av Tømmer, udvendig bordkledt, malt på 3 sider og rappet på den 4 de, 18 1⁄2 alen lang, 14 1⁄2 alen bred, 6 alen høi, tekket med Bord og Steen, indeholdende en Gang med afdelt Klædeskammer med Dør og et lite Vindu. Kjøkken med Skorsteen, 2de panelede Værelser, hvori 1 Kakkelomn. Her er i alt 8 Fag Vinduer og 4 dører. Under Bygningen 2de Kjeldre og over den Loft. Takst 600 Spd.

Denne og den andre gule bygningen er utvendig de samme som vi får presentert av branntakst mennene. Bruken av husene er ikke lenger som tidligere, og innredningen er tilpasset dagens behov.

Husene, som forsvant noe senere, men som utgjør en viktig del av branntaksten i 1868, var flere, og med unntak av «Ladebygningen» ganske små. Stolpebod nr.3 var under 40 kvadratmeter, og taksten på 180 Sdl. Låvebygningen var oppført i bindingsverk, utvendig bordkledt og malt, og tekket med bord og sten. Lengden var ca 30 meter og bredden 12 meter. Taksten satte lensmannen og hans folk til 650 Sdl. De to små uthusbygningene nr. 5 og 6 ble taksert til henholdsvis 30 og 40 spd. En separat fjøsbygning med stall på ca. 15 x 6 meter vurderte takstfolkene til 100 spdl. I tillegg kom et lite uthus på 4 ganger 2 meter. Taksten var beskjedene 20 rdl. Sammenlagt var verdien av bygningene anslått til 2020 spdl.

Noe som kanskje forteller mer om bygningene enn selve taksten var deres plassering på eiendommen og avstanden dem imellom. Her ser vi at stabburet og de to gule husene lå på selve tunet, mens det fra stabburet til uthusene, som lå i en tett klynge, ikke var mer enn 10 meter. Taksten gir også beskjed om at det er 55 alen til Iver Olsens smie tilhørende gården Bakke. Andre bygninger finnes ikke innenfor 75 alens avstand. På det tidspunkt taksten fant sted er det kort avstand til eiendommens grense mot nord. Boktrykker Grøndahl dukket etter hvert opp under prisfastsettelsen, og uttrykte at han var vel fornøyd med takseringen. De fem takseringsmenn uttrykte at taksten var rimelig og ikke satt høyere enn den aktuell verdi, og uten hensyn til fordelen av beliggenhet og tomtens beskaffenhet.

Takseringen forteller om eiendommens bebyggelse og faktiske verdi. Den viser også at eierne i Aker, selv om de aktuelle bolig- og uthus ikke var store og prangende, gikk til det skritt å brannforsikre gårdsbebyggelsen. Den første takseringen viser bebyggelsen på Bakkehaugen slik den var frem til året 1888. To dager før juleaften dette året var det ny takstforretning hvor det hadde skjedd stor utskiftning av gamle hus på eiendommen. Vi får vite at bygningene 4, 5, 6, 7, og 8 er revet og erstattet med en ny og tidsmessig driftsbygning. Igjen får vi først taksering av de to gule bygningene på tunet. Den først bygningen settes til kr. 4.190,– mens den andre, mindre velutstyrte, vurderes til kr. 2.800,–. Stabburet settes til kr. 720,– Den nye driftsbygningen er ca. 35 meter lang og 13,8 meter bred. I tillegg kommer en vinkel på nordenden av bygningen som er 5,4 meter lang og 10,6 meter bred. Vi ser at det er innrettet to staller, to lader og en treskelåve. I den nordre delen av låvebygget er det planlagt innredning av fjøs. Som lokalkjente innvånere senere kunne fortelle har det aldri vært kuer på båsen i den nye driftsbygningen på Bakkehaugen. Låvebygget, som er detaljert beskrevet i takstpapirene, vurderte kommisjonen til kr. 11.950,–. Det femte og siste huset på eiendommen var et privet av bindingsverk som var malt både utvendig og innvendig. Vi får også vite at taket er bordkledd og tekket med sten. Huset var 2,53 m. langt og 1,9 m. bredt. Høyden på huset er 2,5 m., og det er to rom med vinduer i de to dørene. Ved inngangen var det tram og beskyttelsesvegg. I den Victorianske tiden taksten fant sted i er det tydelig at ingen skulle få glimt av hva som kunne foregå på det som i dag går under navnet utedo.

Året 1911 var det igjen taksering av bygningene på Bakkehaugen. Akkurat som forrige gang møttes takstfolkene den 22. desember. Særlig var det den nye hovedbygningen som skulle besiktiges, men i tillegg også to nye vognskur, ny vedbod og nytt hønsehus. Det ene vognskuret som lå nord for den nye driftsbygningen er revet, men det andre og mye større troner på selve gårdstunet. Om dette står det i takstpapirene at det er 16,50 meter langt og 7,70 meter bredt. Vi leser videre at det er 5 meter høyt, inneholder to vognskur og bod. Videre er det trapp opp til 2. etg., hvor det var et rom. Under hele bygningen var det kjeller med potetbinger. I dag er det barnehagen som bruker huset. Vi ser av taksten på kr 5.500,– at det allerede som vognskur og potetlager var et solid bygget hus. Til sammenligning var de to eldre våningshusene taksert til kr. 4.190,– og kr. 2.800,–. Selve låvebygningen vurderte takstmennene til kr. 11.900,–. Stabburet fikk prislappen kr. 720,–.

Den nye to etasjer høye våningsbygningen, som var klart for taksering i året 1911, er et gjennomført og prangende byggverk. Boligen forteller om arkitektens tidstypiske strek og viser seg frem med alle sine klassiske detaljer. Det er heller ikke noen liten bolig Carl Grøndahl lot oppføre. Selve huset er 16 x 10,70 meter, med veranda i to etasjer mot syd som måler 3,50 x 6,50 meter. Mot nord er det et utbygg på 4,30 x 10,30 meter. Taksten gir en detaljert beskrivelse av rommene og utførelsen. Det ble ikke spart på noe verken i kjeller eller på loft. Carl Grøndahl hadde god tumleplass i det nye huset, hvor han etter at bygget stod ferdig residerte sammen med sine to tjenestefolk. Arkitekten som hadde fått det ærefulle oppdraget var Einar Smith – født i Christiania 20 aug. 1863. Han var utdannet i Christiania og Berlin, og hadde også arbeidet to år i USA. Smith er mest kjent for utførte arbeider med en rekke leiegårder i Christiania, men også industribygg som Graahs veveri i Sagveien og den tidligere kjøtthallen i Oslo. Det er tydelig at Carl Grøndahl hadde valgt en arkitekt med solid erfaring og gode kunnskaper. Huset, som ligger helt på sydenden av den langstrakte åskammen, er tydelig påkostet, noe som gjenspeiler seg i taksten på kr. 44.000,–. Spennende var det også å følge byggeprosessen i Tilsynsprotokoll nr. 6. i Oslo Kommunearkiv for 1909. Som ansvarlig muremester finner vi F. G. Gundersen i Pilestredet 30.

Grøndahlene bodde lenge inne i selve Christiania, og så sent som i 1910 finner vi Carl M. Grøndal på samme adresse som trykkeriet – Tollbugt. 27. I adresseboken for 1912 står Carl M. Grøndahl oppført med privatadresse Bakkehaugen V. Aker. Han var den første og eneste fra familien Grøndahl som hadde fast tilhold på eiendommen.

Frem til sin død finner vi boktrykker Grøndahl på Bakkehaugen. Til å styre hus og matstell hadde han tjenestepikene Klara Andersen og Mina Martinsen. Klara var født i 1877 og hadde bodd på Bakkehaugen siden 1913. Mens Klara hadde ansvaret i kjøkkenregionene, var Mina stuepike. I det ene huset fra Hauges tid bodde Konrad Wold fra Lunner med kone Klara fra Hakadal. De hadde datteren Kristine.

Bakkehaugen etter Grøndahls død er et kapittel for seg, og lar seg dokumentere med hjelp av det rikholdige arkivet i kirken på Bakkehaugen. At hovedhuset på gården etter 1935 og frem til kirken stod ferdig før jul 1959 tjente menigheten som religiøst senter, var nok i tråd med Grøndahlenes forhold til Haugianismen. En grunnholdning som senere ble bekreftet gjennom opprettelsen av Kirkelegatet. Under krigen var det klasserom i det store huset.

Hovedbygningen på Bakkehaugen brukes i dag som hjem for seks ungdommer mellom 14 og 18 år. Her får de den omsorg og oppmerksomhet som det er mulig å gi til gutter og jenter som ikke alltid har hatt det like lett. De to gamle bygningene fra Hauges tid er godt tatt vare på, og er base for Bakkehaugen barnevernsenter. Herfra styres seks hjem for ungdommer som har hatt en problemfylt barndom. Senteret bruker også det gamle stabburet. Det opprinnelige vognhuset på norvestre del av tunet har i lang tid etter seneste krig vært barnehage. Tidligere hadde Oslo bymuseum lager på låven. Nå er det dukketeateret til Oslo Nye Teater som har kulisselager i den snart 120 år gamle bygningen. I det som opprinnelig var tenkt som fjøs finner vi en virksomhet som har spesialisert seg på oppgradering av stilmøbler.

Det er tydelig liv og aktivitet på gården.

One thought on “De lokale gårdene: Bakkehaugen

  1. Tilbaketråkk: Blant haugianere og boktrykkere på Bakkehaugen | Sogn kultur- og historielag

Kommentarer er stengt.