ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2017

I krysset Maridalsveien / Carl Kjelsens vei står en grensestein med tallet 40 hogd inn. Men hva slags grense går her? Bli med på tur til grensen for byggebeltet fra 1878.

Trond Smith-Meyer

Den siste store utvidelsen av Kristiania før hovedstaden slo seg sammen med Aker fant sted i 1878. Store områder ble innlemmet i byen: i vest hele Frogner, i øst blant annet Bjølsen, Sandaker, Kampen og Vålerenga. 2/3 av daværende Akers innbyggere gikk over til hovedstaden.

Ved de tidligere byutvidelsene hadde det raskt dukket opp enkle og billige trebebyggelser rett utenfor bygrensen, slik som Bergfjerdingen (Damstredet / Telthusbakken) og Rodeløkka. Disse var satt opp for å unnslippe murtvangen og andre av byens byggeforskrifter. I 1878 ble det derfor valgt en ny løsning. Også i det resterende Aker, i et belte 1/8 mil (ca. 1,4 km) utenfor den nye bygrensen, skulle byens byggeforskrifter gjelde.

Ikke murtvang, riktignok. Akerboerne kunne fortsatt bygge i tre, men måtte ellers følge bestemmelsene i Lov om bygningsvæsenet i Kristiania, en detaljert katalog av bestemmelser.

Lov om Bygningsvæsenet i Kristiania, 26. mai 1899:

§ 100
1. Denne Lov er gjældende for Kristiania Byterritorium samt for den Del af Akers Herred, der ligger Kristiania Grænser nærmere end 1,4 km. (1/8 Mil) indenfor de ved kongelig Resolution af 24de December 1877 fastsatte Grænselinjer.

2. For den Del af Akers Herred, som er underlagt denne Lov (Byggebæltet), anordnes egne Bygningsmyndigheder, som i § 1 bestemt, dog kan Akers Herredsstyre med Kongens Samtykke bestemme, at Stillingerne som Opmaalingschef og Reguleringschef indtil videre forenes og overtages al Akers Overingeniør.

[…]

Den nye bygrensen, som er blitt stående som den klassiske grensen mellom hovedstaden og Aker, og som også i stor grad avgrenser dagens indre by, ble markert med grensesteiner. Mange av disse finnes fortsatt, for eksempel ved Lindern-krysset og inne i en barnehage ved Voldsløkka. De er utført i grorudgranitt og er lett gjenkjennelige med en A på den ene siden og en K på den andre.

Men også byggebeltet ble markert med grensesteiner. Disse er utført på samme måte av grorudgranitt, men uten annen inskripsjon enn et løpenummer. I vårt område dreier det seg om steinene 39 til 51. Hvor var de, og hvilke kan vi fortsatt finne? Kart fra 1881 er til hjelp, sammen med beskrivelsen fra de originale dokumentene fra «Grændse-Forretningen» som ble utført i 1877.

De enkelte grensesteinene

Nr. 39
«ved Udløbet i Akerselven af den Bæk, der løber mellem øvre og nedre Korsvolden»

Denne steinen sto på vestsiden av Akerselva i nordenden av Nydalsdammen.

Nr. 40
«ved Vestsiden af den nye Maridalsvei»

Dette er steinen som fortsatt står i krysset Maridalsveien / Carl Kjelsens vei. Og hvorfor «den nye» Maridalsveien? Veien var nylig lagt om i en østligere trasé, utenom Korsvoll-plassene. Den gamle traséen er den som nå heter Korsvollbakken.             

Nr. 41
«100 Fod fra det sydøstre Hjørne af den Bygning paa Korsvolden, der ligger i Vinkelen ved Veisammenstødet»

Vi har nå flyttet oss noe vestover langs Carl Kjelsens vei, men denne steinen er borte.

Nr. 42
«i Trægjerdet mellem ‘Bergshavn’ og ‘Hamborg’»

Bergshavn var en plass under Berg (det som i dag kalles Havnajordet var en smal utløper av eiendommen til Berg gård, kilt inn mellom Nordberg i vest og Tåsen i øst). Hamborg var en husmannsplass under Nordberg gård. Bygningen finnes fortsatt og huser nå en barnehage med adresse Langmyrveien 16.

Stein nr. 42 står fortsatt inne i småskogen øst for Havnajordet.

Nr. 43
«ved Overskjæringen af Veien og Bækken strax øst for Lille Sogn»

Lille Sogn hadde skiftet navn til Nordberg i 1815, men det gamle navnet ble fortsatt brukt på kart og tydeligvis også andre offentlige dokumenter. Veien gikk på denne tiden rett over tunet på Nordberg gård, og bekken gikk over det som nå er nabotomten. Steinen er borte.

Nr. 44
«ved det sydøstre Hjørne af Ladet syd for Lille Sogn»

«Ladet» finnes på gamle kart for enden av en vei rett østover fra Sogngårdene. I dag må vi lete i friområdet ved Rektorhaugen, rett sør for Lersolveien borettslag. Steinen er ikke funnet, men her kan det være muligheter!

Nr. 45
«ved Sammenløbet af de 2 Bække, der gaar i sydlig Retning hver paa sin Side af Lille Sogn»

De to bekkene går fortsatt delvis i dagen, men forsvinner så under bakken. Stedet der steinen stod, befinner seg nå på taket av Tåsentunnelens utløp, ved siden av Bergbanen.

Nr. 46
«ved Sognsveien 188 Fod i Sydost for Bergsbroen»

Plasseringen tilsvarer i dag området mellom Ullevål stadion og forretnings- og kontorbyggene på andre siden av Sognsveien.

Nr. 47
«ved Delet af Sognsveien og Veien, der fører til Berg»

Dagens Møllesvingen er del av en gammel veitrasé som gikk fra Sognsveien over til Berg og videre til Tåsenveien. Inne i hagen til Sognsveien 63, lett synlig fra Møllesvingen, står stein nr. 47, antagelig akkurat på samme sted som den har stått siden 1878.

Nr. 48
«ved Bergsbækken»

Dette er i dag ved bebyggelsen i Kolonihagestien, sør for Sogn hagekoloni.

Nr. 49
«i Sammenløbet af Nedre Sognsbækken og Bergsbækken»

Heller ikke disse bekkene ligger lenger i dagen. Plasseringen tilsvarer området ved Trimveien, rett sør for Domus Athletica og Vestgrensa studentby.

Nr. 50
«ved Østsiden af Gaustadveien 452 Fod i Syd for Veikrydset ved Gaustad Gaard»

Veien heter i dag Gaustadalleen, men følger akkurat det samme gateløpet. Plasseringen av steinen tilsvarer i dag området rett nord for undergangen under Ringveien.

Nr. 51
«ved Vindern-Elven»

Med Vindernelven menes det som i dag heter Sognsvannsbekken. Nedenfor Gaustad utgjør bekken vestgrensen for historielagets virkeområde. Og her finner vi den siste steinen – liggende på siden ute i bekken. Gå inn i hagen bak bygget til Sintef Byggforsk – der er steinen lett synlig på motsatt bredd.

Av tretten steiner i vårt område finnes altså i alle fall fire fortsatt, hvorav tre i stående stilling.

Byggebeltets skjebne

Etableringen av byggebeltet var en torn i øyet på Akers politikere, som mistet kontrollen over en viktig del av forvaltningen for den del av herredet hvor det meste av veksten skulle komme til å skje. I 1899 fikk derfor Aker tilbake myndigheten over bygningskontrollen i byggebeltet. Fortsatt var det Kristianias regler som måtte følges, men Aker kunne bygge opp sin egen stab og ekspertise på området.

I 1948 ble Aker og Oslo slått sammen. Byggebeltet falt bort, og grensesteinene mistet sin funksjon. Nå er det bare noen rester igjen av denne en gang så viktige grensen.

Det er nok naturlig at de fleste steinene er forsvunnet. Mens selve bygrensen gikk i allerede bebygd område, strakte byggebeltet seg ut i ubebygde områder. I tiden som har gått er disse områdene blitt regulert, omdannet og bebygd, noe som har gått hardt ut over mange kulturminner, også disse. La oss ta vare på de som står igjen, og gå gjerne på jakt etter forsvunne steiner!

Kilder:

• Aker 1837-1937: kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940), bind 1
• Lokalhistoriewiki: 1878-byggebeltesteinene i Aker herred (lokalhistoriewiki.no)
• Aktstykker vedkommende Christiania Kommune i Aaret 1878
• Petter Andreas Heiers hjemmeside (www.skoyenpensjon.com/xHeier-web/)