ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2018

Etter at Kristiania kommune hadde kjøpt Lille Ullevål gård på 1880-tallet, og begynt utbyggingen av Ullevål Sykehus, kom behovet for flere boliger. Kommunen så seg om etter utbyggingsområder utenfor bygrensen, og kjøpte et stort område, sydenden av Søndre Tåsen gård.

Erik Hagfors

Byggmester M. Tjærbo, som vi senere skal møte, begynte i 1920, sammen med en komité, med planer for reguleringen og utbygging av området. Det første feltet Spångbergveien- Jutulveien fikk navnet «Taasenløkken Byggeselskap» Det var ikke så komplisert å få realisert planene i den tiden. Boligene skulle være «moderne» hus med vannklosett og bad i kjelleren.

De første som flyttet inn oppdaget raskt hvor langt det var til nærmeste forretning. Enten måtte man gå på smale stier til Sagene, eller et stykke ned i Geitmyrsveien. Sporveislinjen «Sagene ring», som hadde startet i 1916 hadde stoppested på Linderen, så det var enkelt å reise ned til sentrum. Men det var tungvint og kostbart.

Butikkene kommer

Men så snart folk flyttet inn i de nye boligene, kom behovet for nærbutikker med varer og tjenester. Og nesten like hurtig som planer og bygging av boligene kom, dukket den første butikken opp!

I kartet over strøket er alle butikkene merket av og nummerert, fra syd til nord. Beskrivelsen av de forskjellige forretningene følger denne rekkefølgen.

1 – Bua til Jansen

Bua til Jansen lå på hjørnet av Tåsenveien–Jutulveien, innenfor nåværende gjerde på kirkegården. Tidligere var det ikke gjerde på denne delen av kirkegården, så bua lå lett tilgjengelig fra veien. Det er enda i dag en betong-flate synlig innenfor gjerdet, som var fundamentet til den lille bua.

Fru Jansen bodde selv like ved, i Spångbergveien 7. Fru Jansen førte vanlige kioskvarer og Frogner is. Frogner is produserte en liten rund saftis som kostet kun 20 øre og var særlig populær for oss med lite penger. Dessuten var det litt moro å handle hos fru Jansen. Hun snakket så rart. Noen sa hun hadde løst gebiss!

Jeg har ikke funnet fotos ellet tegninger av bua, men den finnes på kart og flyfoto frem til 1947.

2 – Brendselsentralen

De eldste husene på «Taasenløkken» hadde kun ved eller koksovner til oppvarming. Hr. Anders Dahl som bodde i Spångbergveien 30 etablerte utsalg av ved og koks i Tåsenveien 13. Forretningstomten lå på Bukketåsens grunn bak det gamle huset (nå Jutulveien 38). Utsalget bestod av en u-formet brakke med gårdsplass i midten. Mot veien var det en stor skyveport.

De solgte ved og koks i sekker som de kjørte hjem til kundene. Særlig når de kjørte koks og kull syntes vi barn det var spennende når kjørekaren kom med en oppsplittet sekk over hode og var kullsort i ansiktet!

I utsalgets første år var det også salg av is til is-skap i den varme årstid. Elektriske kjøleskap var enda ikke kommet på markedet. I utsalgets siste driftsår var det også salg av parafin til oppvarming. Brendselsutsalget ble nedlagt på 1970-tallet. Deretter var det en tid utsalg av trematerialer, og en blikkenslager i brakkene. Brakkene ble revet i 2002 og er nå erstattet med bolighus.

3 – Aug. Olsen Bakeri og Konditori

Aug. Olsen Bakeri hadde stort bakeri i Oslo med mange filialer. Fra 1925–1926 hadde de også filial i det nybygde huset Tåsenveien 23. Huset var et kombinert butikk og bolighus med utsalg og konditori i første etasje.

Bakeriutsalget ble avviklet rundt 1947. Deretter var lokalene en tid utleid til firma Odd Randsborg & Co, som solgte regnskapsmaskiner og regnskapsopplegg. Huset og butikklokalet er nå sterkt ombygget og er kun boliger.

4 – Skomaker Oskar Johansen

Skomaker Oskar Johansen leide en kort periode lokaler i Heidenreichbygget, som da hadde adresse Tåsenveien 25. Etter at Uelandsgaten ble ferdig utbygget og forlenget etter krigen ble adressen forandret til Uelandsgaten 85.

Etter 1945 var skomakeren borte fra adressen. En meget kort periode var det også kolonialhandel i bygget, men denne er ikke å finne i noe handelsregister.

5 – Fru Wilms

Aller første butikk som dukket opp i nybyggerstrøket var fru Wilms. I handelsregisteret står det riktignok at det var Ingvarda Paulsen som var eier, men det er mulig at det var Paulsen som hadde handelsbrevet, og Wilms var den som drev forretningen. I alle fall butikken het kun fru Wilms!

Forretningen lå i Tåsenveien 19 og stod ferdig i 1923. Ifølge tegningene ble huset bygget som melkeutsalg i haven til et bolighus. De utallige gangene jeg handlet der for min farmor fikk jeg langt mere enn melk, så vareutvalget ble nok utvidet med årene. Jeg husker fru Wilms som en stor og hyggelig dame med en tynn liten assistent til hjelp. Når «vi gutta» var og handlet var det om å gjøre å be om varene i den rekkefølgen så assistenten måtte bevege seg mest mulig fra kjeller til loft. Fru Wilms skrev ut notaen og tok imot pengene, eller skrev opp varene «på bok».

Fru Wilms var i drift noen år etter krigen. Nå er bygget blitt bolig, men ligner utvendig stadig på «fru Wilms»- butikken.

6 – Forretningsbygget Tåsenveien 26 (Tjærbo)

Byggmester M Tjærbo, som stod for planlegging og utbygging av «Taasenløkken Byggeselskap», forstod at det ville bli behov for forretninger. Han sikret seg tomten Tåsenveien 26 og bygget seg hus med bolig for seg selv og med plass for forretninger i første etasje. (Tjærbo planla og bygget samtidig butikkbygget Nils Lauritssøns vei 34, «Røirihuset»).

Taasen Kjøkkenutstyr og Fargehandel
Foruten at Tjærbo bodde i annen etasje, beholt han selv hjørnebutikken mot Tåsenveien – Claus Borchsvei og etablerte Taasen Kjøkkenutstyr og Fargehandel sammen med sin bror.

Dette var alle gutters butikk! Her kunne man få alt:

• «Sprengstoff» i form av ugress-salt som foruten å utrydde ugress kunne brukes til raketter og bomber! Han hadde masse kjemikalier som nå er forbudt.
• Til de «større gutta» hadde han kvistlakk som lett kunne omdannes til den fineste sprit. Eller tørrsprit for de helt «proffe»!
• Vi som ikke var så tørste kunne få alt av spiker og skruer, beslag og verktøy, maling og lakk. Malingsfarger ble veid opp på en balansevekt med to fuglenebb som viste når riktig vekt var nådd!
• I enden av disken stod en pumpe med et måleglass hvor det kunne pumpes opp parafin i ønsket mengde og helles ned på medbrakt flaske. Parafinen ble brukt av de som kokte på Primus!
• I tillegg var det et hjørne med kjøkkenutstyr og litt leker!

Butikken var betjent av brødrene Tjærbo samt en hyggelig fru Tjærbo, men hvem hun var gift med var ukjent.

Butikken var i drift en god stund etter krigen. I dag holder firmaet «Same ol’ story» til i de samme lokalene hvor de selger ting til hjeminnredning, samt klær.

Taasen Kjøttforretning
I neste lokale startet slakter Ole Øverby med salg av alle kjøttslag. Etter Øverby overtok slakter Frogner. Det kunne ikke være lett å drive kjøttbutikk under krigen, og jeg kan ikke huske at vi handlet noe der. Vår eneste befatning med Frogner var når våre høner og små søte kaniner skulle slaktes. Vi fikk tilbake noen små kjøttpakker og noen klissete skinn som ble spikret opp på kjellerveggen for tørk. Skinnene skulle brukes, men jeg kan ikke huske at de noen gang ble brukt.

I dag holder Pizzabakern til i lokalene.

Velforeningens utsalg A/S
Det neste lokalet var ment som kolonialforretning, men det var ikke mulig å få en til å drive et slikt utsalg. Enden ble at velforeningen som var dannet på Taasenløkken leide lokalene og startet sin egen forretning: Velforeningens utsalg A/S.

Dette var ikke noe ukjent fenomen. Flere utbyggingsprosjekter rundt om i byen hadde «innbakt» en butikk slik at huseierene var medeier i butikklokalet som ble leiet ut til en kjøpmann. I Tåsenveien skulle vellet selv drive butikken!

Hvor vellykket butikken ble er ukjent, men etter forholdsvis kort tid overtok kjøpmann Gustav Bacher driften av butikken. Etter Bacher kom kjøpmann Erik Wøllo som drev forretningen frem til 1970 da huset ble solgt. Lokalet ble deretter en tid brukt som lager og utsalg av rør og rørdeler. Det var den nye huseieren Midthassel som stod for utsalget.

Meieribolaget
I nordenden av bygget Tåsenveien 26 var det fra starten innredet en liten melkebutikk. Ifølge tegningen var det et lite lokale kun beregnet til salg av melk, ost, smør og øl. Jeg kan ikke huske butikken i Tåsenveien 26, men jeg husker godt tilsvarende butikker som var kalde, med en dame med tykk genser og hvit butikkfrakk og iskalde røde hender.

Denne butikken i Tåsenveien 26 ble ikke gammel. Lokalet ble tillagt nabolokalet og ble en del av Bacher.

7 – Tåsen Samvirkelag

I 1935 ble Tåsen Samvirkelag bygget i Tåsenveien 28 som en underavdeling av Ullevål Samvirkelag. Huset ble bygget som en moderne forretningsgård med en tidsriktig innredning.

Første etasje var oppdelt i fire avdelinger: melkebutikk, kjøtt-fisk , kolonial og kortvare – isenkram. Det var egen inngang utenfra til alle avdelingene. Innvendig var avdelingene oppdelt med glassvegg med dør, slik at det var mulig å gå fra avdeling til avdeling. Over butikkene var det leiligheter, og i loftetasjen var det innredet møtelokale og lokale for frisør.

De første driftsårene før 1940 fungerte nok lokalene slik de var planlagt, men under krigsårene var de nærmest tomme for varer. Jeg som liten gutt ble plassert i køen foran inngangsdøren med «kølapp», rasjoneringsmerker og handleliste (ønskeseddel!), i håp om at det kom inn noen varer.

Etter 1945 kom det flere varer, men det kom også en annen oppdeling av lokalene og en annen varesammensetning.

Melkeavdelingen og kjøttavdelingen ble innlemmet med kolonialavdelingen, og kortvareavdelingen ble ombygget til bakeri. Men heller ikke dette varte særlig lenge. Nok en gang ble hele første etasje ombygget til en moderne butikk med en kasse og en inngang med stor trapp med rullestolrampe. I tillegg ble kjelleren ombygget med egen inngang, og ble brukt som lokale for videoutleie, så lenge video var «inn».

Etter få år var det slutt for Samvirkelaget. Hele butikken ble utleid til Norsk Musikk Instrument A/S som drev i flere år. Etter en utrolig lang avviklingstid var det også slutt for denne butikken. Nå er lokalet igjen ombygget og huser nå et låsfirma: Hemer Lås og Dørtelefon A/S

8 – Tåsenveien 31

Huset stod ferdig 1939–1940 med lokaler for bakeri med konditori, fire butikklokaler og hvilerom for Oslo Sporveier.

Tåsen Parfymeri
Tåsen parfymeri lå i et lite lokale ut mot Tåsenveien. Det var i drift fra huset var nytt til det ble påbygget i 1960. Fru Simonsen fra Tåsen allé var eier og drev butikken.

Tåsen Frukt og Tobakk A/S
Butikken ble startet da bygget var ferdig i 1940. Eier var hr. Petrow, som tidligere hadde hatt en liten kiosk rett utenfor det nye huset. (Grunnmuren til kiosken kan enda sees på asfalten utenfor butikkdøren.) I byggetillatelsen står det at kioskeier måtte få nytt lokale i nybygget!

Hr. Petrow ga opp hele butikkvirksomheten og rømte fra det som var blitt en økonomisk ruin. Det var umulig å skaffe varer som kunne selges! Deretter overtok fru Hagfors «boet», som først en god stund etter 1945 kom på plussiden. Det ble da noen gode år inntil hun ga seg i 1970-årene.

Deretter var det flere som drev forretningen i kortere perioder inntil den ble avviklet. Best huskes kanskje Kari da forretningen fik navnet «Karibua». Etter Kari var det slutt for de fleste buene!

Tåsen Elektriske A/S
Neste butikk var Tåsen Elektriske A/S, med hr. Walby som eier og ansvarlig elektriker. De solgte lamper og elektrisk utsyr, samt utførte elektriske installasjoner.

Dette var kanskje heller ikke så lett i krigsårene, for i en periode var det frisør i lokalene. Men hr. Walby kom sterkt tilbake og drev firmaet i mange år inntil Magnusen og Jørgensen overtok. I deres tid vokste firmaet sterkt inntil de i 1970-årene måtte flytte til større lokaler.

Tåsen Bakeri og Konditori
Huset ble bygget med lokaler for bakeri med bakeriutsalg og konditori. Bakermester Horn var eier og driver av foretaket. Foruten utsalget i Tåsenveien hadde Horn filialer i Stockfleths gate og Thereses gate.

Bakeriet og konditoriet var i virksomhet under hele krigen og flere år etter 1945. En periode var det en liten konflikt mellom tobakksbutikken og konditoriet. Konditoriet ønsket å selge sigarer til kaffen!

Etter bakeriet kom det en rekke leietakere i lokalene: Systue, lager, kontorer, kjøkkenbutikk, ferdighus, delikatesse og nå et firma  som driver med oppussing og modernisering av leiligheter.

Hvilerom for Sporveisbetjeningen
Allerede fra huset ble oppført, ble det innredet et hvilerom for bussbetjeningen. I starten gikk bussen til Lindern hvor det var mulig å ta Sagene Ring videre. Etter at Uelands gate ble ført opp til Tåsenveien ble bussruten omlagt og gikk ned Uelands gate, gjennom byen og ned til Vippetangen.

Noen år ble ruten drevet med elektriske trolleyvogner og var en av de første utslippsfrie rutene. I dag er ruten forlenget og går opp Tåsenveien til Tåsensenteret. Det gamle hvilerummet er nå bygget sammen med lokalene til Peppes Pizza.

Peppes Pizza
Peppes Pizza kom til Tåsenveien 31 i 1991. De startet med en liten avdeling i hvilerommet etter Sporveien og i lokalene etter parfymeriet og Tåsen Elektriske. I dag disponerer de mesteparten av første etasje og en stor del av kjelleren.

9 – Åstorp Manufaktur

Carl Grøndahlsvei 2 ble bygget i 1935 som et kombinert bolig og forretningsbygg. I hjørnelokalet ut mot Carl Grøndahlsvei ble det innredet et salgslokale til konfeksjonsforretning drevet av fru Åstorp. I handelsregisteret står det at formålet var produksjon og salg. Om det var noe produksjon er ukjent, men salg var det.

Da forretningen var i drift var det satt opp to gjerder inn til butikkdøren slik at forretningen hadde en egen vei inn til døren.

Etter få år overtok eier av huset, fru Wetland, butikken. Da var det nærmest et utsalg for alle slags sysaker. I tillegg mottok hun tøy til rensing for et renseri, samt sko til reparasjon for en skomaker. Butikken ble nedlagt en stund etter krigen. I dag er huset ombygget til bolig og alle spor etter butikken er borte.

10 – Carl Grøndahlsvei 1:

E. Ruud Kolonial og Fiskeforretning
En stor del av første etasje var utleid til kjøpmann Ruud. I delen mot Carl Grøndahlsvei var det fiskeavdeling, avdelt med glassvegg mot kolonialen. I glassveggen var det to glassdører, en bak disken for betjeningen, og en foran disken for kundene.

Jeg husker godt hvor forferdelig det luktet i fiskeavdelingen. Der stod det alltid to tretønner med sild med røde øyne, som glodde opp på oss fra laken!

I kolonialavdelingen var det store skuffer med mel og gryn som ble veiet opp i papirposer. «Kassalappen» var et lite stykke av innpakningspapiret som ble skrevet med en blyant Ruud alltid oppbevarte bak øret.

Butikken var i drift flere år etter krigen.

Sagstad Bakeri og Konditori
Bakermester Sagstad var eier av Carl Grøndahlsvei 1 og drev bakeriet med utsalg. Også her var det konditori i utsalget. Butikklokalet var veldig lite men jeg tror det var en sofa som skulle utgjøre konditoriet.

Også Sagstad hadde filialer, en i Arendalsgata, Enga, (Vålerenga?) og Maridalsveien 154.

Bakeriet var i drift i flere år etter krigen. De siste årene ble det kun bakt kakebunner for salg i andre butikker. Alle barna hadde stor glede av all «brekken» som ble delt ut. Det var ikke få barn i distriktet som vokste opp på «brekk»!

I en kort periode etter at Sagstad og Ruud hadde lagt ned ble lokalene brukt som utsalg av maling og hageredskap. I dag er det helseforetaket «Huset for kropp og sjel» som disponerer hele først etasje.

Fasaden er delvis bygget om og de tre gamle inngangsdørene er erstattet med én dør.

11 – Telefonkiosken

I 1933 ble det satt opp en rød, flott telefonkiosk på hjørnet av Tåsenveien–Tåsen allé. Ifølge historiebøkene var kiosktypen fra 1933, så det må ha vært en av de første i landet. Kiosken var til stor nytte og glede, for det var svært få som hadde egen telefon.

Også vi unge hadde glede av kiosken. Den hadde et metall sprossegulv og telefonen måtte mates med småmynter for å holde samtalen i gang.

Da ble det alltid noen mynter som havnet på gulvet og forsvant mellom sprossene og kunne pirkes ut med en pinne! Kiosken ble fjernet for noen få år siden. Nå har de fleste egen telefon i lommen.

Handel og service uten faste adresser

Sporveiens billettkontor
Til hjørnet Tåsenveien–Biskop Heuchs vei (der hvor juletreselgerne står før jul) kom en liten kontorbuss noen ganger i uke. Der ble det innlevert billettpenger som billettørene hadde mottatt, og utlevert nye billetthefter. Denne kontorbussen kom så lenge bussruten snudde ved Samvirkelaget.

Skjærsliperen
Av og til fikk vi besøk av skjærsliperen. Han kom på en ombygd sykkel hvor han kunne slå ned et stativ slik at bakhjulet kom opp fra bakken. På styret var det montert to slipeskiver som ved hjelp av en rem kunne forbindes med bakhjulet. Når han skulle slipe, kunne han sitte på sykkelen og trå og få slipeskivene til å svive rundt.

Min far slipte sitt eget verktøy selv, så vi var en dårlig kunde, men mange av våre naboer fikk slipt sine kniver og sakser og var svært fornøyd.

Fiskebilen
Fiskebilen kom år etter år en bestemt dag i uken, og stoppet på de samme stedene, til samme klokkeslett hver gang. Fiskemannen solgte kun fersk fisk.

Da dypfryseren kom, ble fiskebilen borte. I dag er det kun en sjelden gang fiskebilen dukker opp, og kun med frossen fisk.

Koffertmannen
Mange husker nok når koffertmannen kom og ringte på. Han hadde en enorm koffert med utrolig mange rom fylt med «alt mulig ». Kofferten ble slått opp på trappen. Det var mest sysaker og ting til huset, og svært lite «guttesaker». Jeg kan aldri huske vi kjøpte noe.

Dagens handel

I dag har senterbutikker utenfor nedre Tåsen stort sett overtatt lokalhandelen, men det er ennå noen igjen. Det selges pizza i Tåsenveien 28 og 31, og Frukthagen i Tåsenveien 28 selger kolonialvarer, frukt og grønt, samt blomster. Videre kan man få diverse innredningsaker og klær hos Same ol’ story i Tåsenveien 28.

Isbilen med sin bjelleklang kommer titt og ofte, og en sjelden gang kommer fiskebilen med frossenfisk. Og når julen nærmer seg får vi sikkert besøk av juletreselgeren igjen.

Men noe nytt har vi fått! I sommer dukket de opp en ambulerende sykkelreparatør på hjørnet Tåsenveien–Biskop Heuchs vei. Med den fine sykkelsommeren 2018 hadde han tydeligvis nok å gjøre.

Kilder:
Oslo kommunes arkiver over byggesaker.