ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2005

Denne fremstilling av Johan L. Stangs artikkelserie om lokal skolehistorie er til dels blitt benyttet til artikler i Akersposten. Første del av artikkelserien står i årsskriftet «Før og Nå» 2004 (side 12)

Av Johan L. Stang

En vesentlig del av den bymessige bebyggelsen i Aker ble overført til Christiania ved byutvidelsen i 1857. Aker var igjen en utpreget jordbruksbygd. – De voldsomme politiske og skolefaglige diskusjoner i 1830–40- årene førte til opprettelse av Skolekommisjonen av 1839 med grev Hermann Wedel Jarlsberg som formann. I 1848 kom byskoleloven. Når det gjaldt skolene på landsbygden tok det tid. Landsskoleloven kom i 1860. Først i 1869 kom Lov om høyere almenskoler.

Med skolelovene fra 1860–årene forlot man det religiøst funderte skolesystemet med hovedvekt på kristendomsfaget i grunnskolen (almueskolen). Det samme skjedde for de videregående skoler, «de lærde skoler» med hovedvekt på klassiske fag som latin og gresk. Det nye systemet innebar styrking av norskundervisning, skrivning og regning. Realfag og moderne fremmedspråk fikk plass i de høyere almenskoler. Orienteringsfag som geografi og historie kom på plass og praktiske fag kom etter hvert på timeplanen.

Hvorledes utviklet skolen seg i Sogn og omegn? Det synlige omslag kom med etableringen av fastskoler i stedet for omgangsskoler. Tanken om å bygge skolehus var ikke ny. Både Sørkedalen og Maridalen fikk skolehus i 1855. Kravene om bedre skoleordning hadde vokst seg sterke i de forløpne år. I 1859 sto skolen på Storo ferdig. I 1860 fikk vi Haugerud skole ved Kringsjå, der Frydenhaug barnehage ligger i dag. Det kom samtidig skole på Frøen og Maridalen skole fikk tilbygg. – Haugerud hadde to klasserom og lærerbolig med tre rom og kjøkken. Skolekretsen var stor. Den strakte seg fra Akerselva, bortsett fra Brekke, ned til bygrensen. Både Gaustad sykehus og Vestre Aker kirke hørte til Haugerud skolekrets.

De nye skolehusene skulle bygges av tre. De skulle inneholde ett til to klasserom og en lærerbolig. Hver skole skulle ha ti mål lærerjord. I henhold til bestemmelsene i skoleloven måtte eierne av Nydalens bruk (Hjorth og Gutler) opprette egen bruksskole. Fabrikken måtte dekke alle utgifter til skoledriften mot å slippe skoleskatten, som de ellers måtte betale.

Vinderen skole ble bygget i 1904 og Grefsen skole i 1905. Dette førte til at Haugerud skole ble nedlagt. Bruksskolen i Nydalen ble nedlagt samtidig. Det ble meget vanskelige år for mange elever som måtte gå til Vinderen eller Grefsen skole. Mange valgte å dra ned i byen til private skoler ved St. Hanshaugen og andre steder. – Forholdene ble uholdbare. Befolkningspresset øket. Vedtak ble fattet i Vestre Aker sogn om å bygge ny skole. Å bygge skole ved siden av det som ble idrettsbanen på Korsvoll, var et alternativ. Til slutt ble man enige om å bygge skolen på Nordre Taasen gårds grunn nede i skråningen. Det ble Tåsen skole i 1916. Samtidig kom også i 1916 Kjelsås nye skole.

Skolehusets brukere (1857–1916)

Sørkedalen fikk fast skole i 1851. Maridalen skole sto ferdig i 1857. På Storo sto skolehuset ferdig i 1859. Bruksskolen hos Nydalens Compagnie kom i 1857. Planen om å omorganisere omgangsskolen og rodeskolen til fastskoleordning var ikke ny. Den var bare forsinket. Nyordningen kommer for alvor i Aker med landsskoleloven av 1860. På vår kant av byen kom også Frøen skole i 1859 og Haugerud skole i 1860. Etter byutvidelsen i 1858 er det 20 skoler i det gjenværende Aker.

Lærerne

Lærer John Olsen var den første på Haugerud skole. Han kunne glede seg over en rommelig leilighet og ti mål «lærerjord», men dro likevel snart til Amerika. I de 45 årene som skolen var i drift, hadde skolen deretter lærer Larsen Hovind, lærer Andersen og lærer Hans Skøyen.

Frøen skole lå på Frøen gård på hjørnet av Borgenveien og Sørkedalsveien. Den første læreren het Ødegaard. Han ble senere klokker i Vestre Aker kirke og lærerrepresentant i skolestyret. Da skolen ble nedlagt, ble bygningen i noen år hjem for epileptikere.

Lærer Gundersen var den første på Maridalen skole frem til 1866. Lærer Tallak Evje, opprinnelig fra Sogndal i Dalane, ble ansatt i 1882. Han er utvilsomt den læreren som fikk størst betydning for nærmiljøet i Maridalen. Evje virket frem til 1902. Sogneprest O. S. Fodnes har skrevet vakre minneord om ham.

Storo skole drev først i leiede lokaler på hjørnet av Åsenveien og Sandakerveien. Lærer Bjuge var den første skoleholder. Denne skolen kom i stedet for Nordre Sagene, som var innlemmet i Christiania 1858. Ny skole ble oppført i 1861 i Grefsenveien. Etter byutvidelsen i 1878 ble skolen flyttet til Kjelsås. Kjelsås skole ble tatt i bruk i 1881. Jens Larsen het den første læreren. Skolen er blant de første i Aker som innførte tresløyd og skomakersløyd på undervisningsplanen.

Nydalen bruksskole var en «annerledes » skole med et annet undervisningsopplegg enn Akers øvrige skoler. I 1859 var det 139 elever. Lærer Pedersen synes å være den første. Deretter fulgte lærer Johannes Pedersen fra 1874. – I 1875 ble lærerens kone ansatt som lærerinne for de to nederste trinn og som håndarbeidslærerinne for de øvre tre trinn i skolen. Brukseierne ved Nydalen Compagnie gav lærerne stadig bedre lønns- og arbeidsvilkår. Det ble et ettertraktet arbeidssted. Jens Kleppen het skolens siste lærer. Han flyttet over på nye Grefsen skole da bruksskolen ble nedlagt i 1905.

Kravene om en mer «moderne» skole blir innfridd med den nye skoleloven av 1860. Det er ikke bare faste skolehus. Først og fremst møter vi omlegging av fagplaner og innføring av nye fag på timeplanen. Barna skal bli bedre skikket til å møte den nye tids mangfoldige utfordringer og krav. – Realfagene og praktiske fagtilbud kommer etter hvert på alle nivåer i skolesystemet. – Kvinnene får sin selvfølgelige plass i denne skolen. Vi har hatt dem som mer eller mindre usynlige hjelpelærere i flere hundre år. Ofte er det skoleholderens kone som tar håndarbeidsfagene fra 1840-årene. Nå blir det ansatt egne håndarbeidslærerinner. Skolekommisjonen i Aker sørger for tilsyn med deres undervisning. Det var tydelig sosial lagdeling blant lærerinnene.

En gift lærerinne bar tittelen «madam«. Ugifte ble titulert «jomfru». De kondisjonerte lærerinner var «frøkener ». Frøken Riis arbeidet ved Frøen skole, mens jomfru Kilde ble ansatt ved Haugerud skole.

Etter 1870 ble alle ugifte kvinner opphøyet til frøkner. En bestemmelse om at alle skoler med over 100 elever skulle ha egen stavelærerinne åpnet for flere kvinneansettelser. Haugerud skole hadde noen år over dette elevtallet. Skolen fikk Oline Skarset som egen stavelærerinne i 1897. Da var Sophie Bay allerede ansatt som håndarbeidslærerinne.

Hvorledes var det i et lærerhjem i 1880-årene? En som vokste opp i et lærerhjem i Aker forteller:

Det kunde av og til være smått med penger hjemme, og da de eldste begynte på skoler i byen, skulde det meget til. Far fikk 59,33 kr. hver måned, og det rakk ikke langt. To ganger om året blev alderstilleggene utbetalt og en gang statsbidraget. Da blev det å gjøre opp alt det som de 59 ikke hadde rukket til. Men var det snaut med pengene, var det alltid overflod av mat. Vi fødde 2 kuer på skolejorden, og hadde sauer, griser, høner, duer og kaniner. Om høsten blev det slakt: gris, et par sauer og en halvstor kvige. Melken blev først og fremst brukt i husholdningen, før noget blev solgt. Fløte, smør og egg var det overflod av.

Fastskolens lærere har fått det vesentlig bedre enn omgangsskolelæreren hadde det. Læreren har fått utdannelse ved lærerseminar, bosted og fast lønn. Det gav status.

Elevene i skolehuset (1857–1916)

Elevene som gikk på Nydalens bruksskole var heldige. Denne fastskolen hadde et bedre faglig tilbud enn de andre skolene i Vestre Aker. Lærerlønningene var til tider over det dobbelte av lønnen ved de andre skolene. Skolen var bedre utstyrt med hjelpemidler i undervisningen. Elevene hadde gjennomgående kortere vei til skolebenken enn ved de andre skolene.

Bruksskolens skolegrense var i syd ved Gullaug bro. Syd for broen strakte Storo skolekrets seg til bygrensen og til Gjetemyren i vest. Mot øst omfattet kretsen Disen. Bruksskolen hadde Akerselven som kretsgrense mot Storo skolekrets helt opp til Maridalsvannet. Kjelsås gamle skole kom først i 1881. Mot nord grenset Nydalen mot Haugerud skolekrets. Brekke og noen plasser ved Maridalsveien lå til Haugerud.

Bruksskolen i Nydalen fikk først og fremst elevene fra tettstedet på Korsvoll, fra Nygård og Bakke (Bakkevold), foruten selve Nydalen vest for Akerselven. De fleste som bodde her, var knyttet til Nydalens Compagnie og Christiania Spigerverk. Barna til arbeidere, arbeidsformenn og funksjonærer preget skolemiljøet. Til å begynne med var elevene delt i tre klasser, senere ble det fem. Her gikk de fra åtte (syv) års alder og frem til konfirmasjon. Fra 1875 hadde guttene undervisning 10 timer ukentlig i 44 uker. Pikene fikk 12 timer. De andre skolene i Vestre Aker sogn hadde 12 timer. Det forekom også 18 timer. Det noe lavere timetall ved bruksskolen har nok sammenheng med at mange av barna arbeidet ved fabrikkene. Skolen hadde likevel gode resultater og godt fremmøte. Fremmøtet til skoletimene var skolen stolt av. Det var det god grunn til. I Akerbygden var skulk et alvorlig problem det meste av hundreåret.

Elevene i den faste skolen opplevde tavlen som det nye instruksjonsmiddel i undervisningen. Fra 1827 var det påbudt at hver skole måtte ha: Bibel, nytestament, salmebok, postill til andakt, regnebok, et eksemplar av Norges grunnlov og et av almueskoleloven. Med ett eksemplar av hver av de nevnte bøker, ble det liten anledning for den enkelte elev til å fordype seg i de skrevne ord. Elevene fikk se i bok etter tur. Lærerens mer eller mindre klare tale var det viktigste innslag i skoletimen.

Med loven av 1860 for almueskolen på landet ble det foreldrenes plikt å sørge for å skaffe barna lese- og lærebøker, foruten skrive- og regnemateriell. P.A. Jensens lesebok var vanlig i vårt område. Denne inneholdt også stykker som ble benyttet i innføring i geografi, historie og naturfag. Etter hvert kom det flere lærebøker, særlig etter folkeskoleloven av 1889. Lærebøker og hefter for regning var i mange år et problem. Mange lærere laget regnebøker for hånden. De skrev og kopierte med penn og blekk.

Griffel og skrivetavle bar alle elever med til skolen. Papir, også kladdepapir, var dyrt. Tavlen var grei å skrive på. Med hånden eller skjorteermet og litt spytt, kunne du viske ut skriften. Innpakningspapir ble flittig benyttet til regning. Innføringsbøkene måtte hjemmene selv kjøpe. De ble omhyggelig tatt vare på. – I omgangsskolens første tid hadde elevene ofte benyttet bjørkenever til å risse inn tall og bokstaver. Nå var det tross alt blitt bedre.

Skoleveien var en plage for mange elever, særlig vinterstid. Maridalen skolekrets hadde i sin tid også omfattet Vestre Aker kirke, Ullevål og Grefsen i omgangsskoletiden før 1860. Skolekretsen var nu skrumpet inn til dalføret nord for Maridalsvannet og bebyggelsen på vannets vestside langs Maridalsveien ned mot Brekke. Grensen ble senere revidert. Skolekretsens sydgrense ble trukket slik at gården Skjerven med plassen Låkeberget lå i Maridalen. I Nordmarka var det under 30 elever i snitt. Der fortsatte man lenge med omgangsskole. Så gikk man over til å gi tre uker samlet undervisning i året. Vi kan undre oss over hva elevene satt igjen med etter skolegangen! Haugerud skolekrets omfattet fra 1860 også Vestre Aker kirke og Gaustad Asyl med deler av Ullevål og Vinderen. Kretsen strakte seg til Frøen skolekrets i vest og syd. I øst og syd var Storo og Nydalen nabokretser. – Å ta seg frem til Haugerud skole var et slit for mange elever. Tåsenveien var opparbeidet i 1855 og allfarveien Maridalsveien lå der den går i dag fra gammel tid. Forøvrig var det gårdsveiene mellom gårdene og stier og kutråkk som gjorde nytten. Uten organisert veibrøyting om vinteren med plog var det temmelig håpløst for barn og voksne å ta seg frem. Dessuten var det utrolig gjørmete både høst og vår når snesmeltingen og regnet markerte seg. Avstandene er nok en medvirkende årsak til at noen hjem fikk sine barn inn på Nydalen bruksskole og på skoler innenfor bygrensen. Det var en rekke små private skoler, også pikeskoler, som hadde god omtale. Fra Nordberg gård, Søndre Taasen Hovedgaard og Nordre Taasen gård kjørte gårdsguttene vekselsvis skolebarna med hest og vogn til skoler ved St. Hanshaugen frem til 1916.

Da både Haugerud skole og Nydalens bruksskole ble nedlagt i 1905, ble skoleforholdene vanskeligere for mange hjem. Elevene fra bruksskolen ble henvist til nybygde Grefsen skole (1905) og til Kjelsås gamle skole (1881). Dit kom også noen elever fra Haugerud. Vinderen nye skole (1904) fikk seg tildelt elevene fra det meste av Haugerud skolekrets (og Frøen). Tiden mellom 1905 og 1916 var en tid med vesentlig svekket skoletilbud i Vestre Aker sogn. Den sterke befolkningsveksten i sognet forsterker et folkekrav i sognet om ny skole. Resultatet blir Tåsen skole, bygget i 1916. Etter sommerferien 1916 møtte ca 200 barn frem på skolen. Lærerstaben startet med to lærere og fire lærerinner.

Orden og oppførsel i skolehverdagen

Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli! – Det gamle ordtaket gjenspeiler tidligere tiders oppfatning av at barn var å regne for «små voksne». De måtte derfor lære å tilpasse seg de voksnes verden, så raskt som mulig. Omgangsskolen hadde først og fremst vært en konfirmasjonsskole. For å kunne forlove seg og gifte seg måtte man være konfirmert. Å bli behandlet som voksen person i arbeidslivet, forutsatte også konfirmasjon. Denne offentlige almueskolen var først og fremst en kristendomsskole som i særlig grad var beregnet på barn fra samfunnets «lavere stender». I en undersøkelse av 294 familiers situasjon i Piperviken og Ruseløkkbakken fra 1858, deler den kjente samfunnsforsker Eilert Sundt familieforsørgerne i tre grupper: «Bestellings-mands-klassen, Svende-klassen og Arbeidsmands-klassen ». Det var påviselig klare, sosiale forskjeller mellom disse gruppene, blant annet når det gjaldt boligforhold. Likevel hevder Sundt at gruppene må betraktes som å «henhøre til den lavere Klasse, eller Almue for hvem almueskolen er bestemt». Elevene fra de øvre skikt i befolkningen gikk i byenes «borgerskoler» eller regulære privatskoler. En del ble undervist av foreldre, guvernanter og innleiede mannlige privatlærere.

Felles for alle elever var den nærmest rettsløse stilling de hadde som barn. Bestemmelsene i lærerinstruksen fulgte med inn i fastskolen og i folkeskolen etter 1889. Selv om man anbefalte læreren om ikke stadig å ty til hugg og slag, men først forsøke med det gode, var hverdagen brutal sett med dagens øyne.

Standardredskap ved korporlig avstraffelse var tampen, bjerkeriset og spanskrøret. Det var gjerne en elevs oppgave å sørge for nytt bjerkeris hver mandag. Utskjelling, lusinger, melding hjem og gjensitting var vanlig kost i landets almueskole/folkeskole. Ved banning, ugudelig og usedelig tale i klasserommet var det straks juling på stedet, særlig med bjerkeriset. En vanlig straff var å måtte stå ved pulten resten av skoletimen, eller å bli plassert i skammekroken. Flere av dere som leser dette har nok også opplevet situasjonen. Foreldre kunne bli innkalt til samtale med sognepresten.

Selv om lærerinstruksen formante til forsiktighet ved bruk av harde straffemetoder og gjorde læreren oppmerksom på hans rettslige ansvar, stod læreren temmelig fritt i skolehverdagen. Rundt 1880 kom en offentlig debatt om legemlig avstraffelse i skolen. Forslag om eget regelverk for legemlig avstraffelse ble forelagt Stortinget i 1882 av to av representantene. Skolestyrene fikk anledning til å uttale seg om dette. I Aker ville man ikke ha noen forandring, bortsett fra å forby straff av piker over 12 år.

Skolestyret uttaler:

Man mener det er lidet hensigtsmæssig at trække op grænser for lærernes myndighet. Naar han har straffet, skal han føre det ind i protokollen, og det er en paamindelse til ham om ikke at straffe i utide, da han maa være forberedt paa at staa til regnskab for hvad han har gjort. Bøder for utilbørlig forhold fra lærerens side er ikke at anbefale. Det vil nedbryte hans autoritet, og den maa han ha, hvis hans gjerning skal lykkedes. Der bør kun overfor læreren være spørsmaal om advarsel eller afsked.

Skolestyret sier forøvrig at det ikke er vitende om at misbruk er konstatert ved skoler i Aker. Dette høres mistenkelig idyllisk ut, selv for oss som gikk i folkeskolen i 1930-årene.

Holdningene til barneoppdragelse hos foreldre og lærere forandret seg langsomt utover på 1800-tallet i Akerbygden, men påvirkningen fra utviklingen i byskolen blir tydelig etter hvert. Med fastskolen fra 1857 kommer en bedret orden med føring av protokoller og inspeksjoner av prest og overordnet skolemyndighet. Skulk hadde vært en svøpe for undervisningen. I 1860-årene var opp mot en fjerdedel av elevene fraværende til enhver tid. Å komme for sent til skolen var et svært vanlig fenomen. Både skulk og forsentkomming ble sterkt redusert frem mot 1889. Folkeskoleloven av 1889 innebar også en presisering av hvilke krav og metoder som skulle anvendes for å skape god orden og oppførsel blant elevene.

La oss se på de kravene man fra 1807 mente burde stilles til elevene i Aker. De er blitt til etter initiativ fra biskop Bech og stiftamtmann Falsen og prestene i Aker fulgte opp i samarbeid med gode menn i sognet. – De preger elevenes hverdag frem til 1916.

Børnene skal:

1. Møte tidsnok, heller for tidlig enn for sent
2. Vaske sig og børste klærne 
3. Trede stille inn og hilse høflig, først læreren og så sine meddisipler 
4. Sitte rolig på sin plass 
5. Nøiaktig medbringe det læreren har forlangt 
6. Høre vel efter og ikke snakke med sidemannen 
7. Ikke svare uten å bli spurt – ikke hviske
8. Vise læreren takknemlighet for hans viktige og velgjørende arbeid ved høflighet, oppmerksomhet, lydighet og enhver annen dyd 
9. Være snild mot kameratene, ikke sladre, ikke være hovmodig mot de fattige eller mot dem som er mindre flinke 
10. Lære sine lekser 
11. Beflitte sig på enhver dyd både på skolen og hjemme
12. Ved «Tilbagegangen» fra skolen beflitte sig på orden og sedelighet.»

Om straffemidlene heter det : 

1. Leder-rem 
2. En skam benk 
3. Nedsættelse blandt Meddisciplene 
4. Staaen paa sin Plads medens de andre sidde 
5. Ydmygende Tilrettesættelse 
6. Forviisning fra Skolen

Anvendelses-Tilfældene:

1. Ureenlighet, Støyen, Dovenskab, Uagtsomhed, Uorden og Skjødesløshed
2. For sildig Ankomst til Skolen
3. Udeblivelse fra Skolen uden gyldig Aarsag.
4. Trodsighed, Ulydighed, Egensindighed, Gjenstridighed, Tyveri, Løgnagtighed.»

Forslagsstillerne sier

Da Underviisningsanstalternes velgjørende Hensigt icke indskrænker sig til Forstandsevnenes Udvikling, men ogsaa gjælder Hjertets og den hele Caracters Dannelse, og denne dobbelte Hensigts Oppnaaelse for en stor Deel ogsaa hænger af den større eller mindre Orden er det viktig at læreren for sin egen og barnas del følger reglene.