Pushwagner

Mejlænder er tilbake! Velkommen til historielagsmøte 25. februar 2019.

Foto: Petter Mejlænder

Kunstneren Hariton Pushwagner – Terje Brofos – døde i april i fjor. Kort før dette hadde vi besøk av journalist, fotograf og forfatter Petter Mejlænder, som fortalte om kunstnerens liv, ikke minst hans oppvekstår på Berg.

I mellomtiden har Mejlænder utgitt biografien om Pushwagner. «Nesten like grenseoverskridende som kunstneren selv,» skrev VG om boken. Nå er han tilbake hos Sogn kultur- og historielag og vil særlig konsentrere seg om Pushwagners kunst.

Møtet holdes i lokalene på Ullevål stadion (Meet), inngang via Thon Hotel. Alle er velkommen!

Medlemmer av Sogn kultur- og historielag går gratis, ikke-medlemmer 100 kr. Medlemskap kan tegnes ved inngangen.

Tyskemutter» – en mor for hele Korsvoll

Borgen, Tyskemutters hus, takene av Bakeriet og Gulgården

Fra venstre Borgen, Tyskemutters hus, takene av Bakeriet og Gulgården. Utsnitt av bilde fra 1898 ved Oslo Bymuseum.

Går vi 150 år tilbake, var Korsvoll en liten landsby for seg selv. På denne tiden kom det flyttende en kvinne som skulle sette sitt preg på strøket i flere tiår – Tyskemutter.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Korsevolden hadde navn etter krysset mellom de to hovedveiene i området, Tåsenveien og Maridalsveien. Rett ved selve krysset ble «Tyskemutters hus», Tåsenveien 117, bygd i 1860-årene. Huset står fortsatt, men i dag er det Tåsenveien og Korsvollbakken som møtes her, etter at Maridalsveien ble lagt om.

Tyskemutter het egentlig Henriette Augusta Louise Vassel. Hun kom fra Tyskland sammen med sin mann Carl Vassel da han fikk stillingen som kullbrennermester i godseier Herman Wedel Jarlsbergs skoger. Familien slo seg ned i Maridalen, men allerede i 1861 omkom Carl Vassel i en ulykke.

Henriette og Carl Vassel

T.v. Fru Henriette Vassel, f. Berner , og Carl Vassel. Fotoene er fra Dag Brodin, Maridalen.

Leieboere

Da var tomten i Tåsenveien kjøpt, og huset sto klart kort etter. I den første tiden ble det brukt til utleie. Selv om Korsvoll mer var som en landsby, lå ikke storbyen langt unna. I Nydalen kom de store industrietableringene på løpende bånd, og med nye arbeidsplasser fulgte bolignød.

Etter noen år flyttet også Tyskemutter, med tre små barn, til Korsvoll. Hun inntredet butikklokale for kolonialvarer, og hun drev bakeri, i tillegg til å huse leieboere og overnattingsgjester. Økonomisk gikk det etter forholdene godt, og hun kjøpte flere hus i området, blant annet Tåsenveien 112 («Borgen») på andre siden av veien – et hus som også fortsatt står.

En uvanlig bestemor

I boka «Slik det var den gang. En gammel Christianiapike minnes» har barnebarnet, Hedvig Camilla Vassel, blant annet skrevet om Henriette Augustas posisjon på Korsvoll:

«Min bestemor må ha vært noe uvanlig, det forsto jeg av den respekt folk på Korsvoll viste henne. Jeg spurte min mor, og hun fortalte at «beste» faktisk var en slags mor for hele strøket. Var noen syke eller det skjedde en ulykke, så var det å sende bud på «Tyskemutter» – lege fantes det ikke der oppe. Hun var selvbestaltet jordmor, for man måtte ellers helt ned til Sagene for å få fatt i en.»

Hennes annet ekteskap, med Nils Larsen («der Kerl» eller «Kællen»), ble preget av økonomiske misligheter og arvestrid, og ektemannen ble på et tidspunkt umyndiggjort og sendt til USA. Han kom tilbake i noe redusert forfatning, og det økonomiske mellomværendet med Henriette Augustas barn i første ekteskap ble ordnet.

Henriette Augusta – Tyskemutter – døde i 1906, 82 år gammel.

Les mer i Før og nå:

Blant haugianere og boktrykkere på Bakkehaugen

Bakkehaugen

Bakkehaugen gård. Foto: Mette Breder

Hauges vei, Carl Grøndahls vei, Michel Nielsens vei, Christophers vei og Legatveien. Veinavnene på Bakkehaugen er minner om sentrale personer og begivenheter i strøkets – og gårdens – historie. Kjenner du dem alle sammen?

Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Bakkehaugen gård har ingen lang historie, men fremstår i dag som en av de best bevarte gårdene i bydelen. I 1810 ble eiendommen kjøpt av Michel Nielsen, og han overlot den til broren Hans Nielsen Hauge kort etterpå. To gule svalgangshus er bevart fra denne tiden.

Lekmannsbevegelsen som vokste fram rundt Hans Nielsen Hauges virksomhet, er blant de viktigste faktorene i utviklingen av norsk kirkeliv etter reformasjonen. Bakkehaugen ble sentrum for Hauges liv og virke i de første årene etter at han ble løslatt fra fengselet i 1811.

Boktrykkerfamilie

Christopher Grøndahl

Boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Martin Grøndahl (1843-1935). Maleri av Johan Nordhagen. Oslo Museum (CC-BY-SA)

Blant Hauges ivrigste støttespillere var familien Grøndahl, som opprinnelig kom fra Ullensaker. Christopher Grøndahl fulgte Hauge til København og gikk i boktrykkerlære der. Vel hjemme startet han egen trykkeribedrift, som under etterkommerne utviklet seg til å bli forlaget Grøndahl og Søn.

I 1822 kjøpte Christopher Grøndahl Bakkehaugen av Hans Nielsen Hauge. Det var likevel først sønnesønnen som skulle ta gården i bruk for alvor. I 1909 lot Carl Martin Grøndahl oppføre den store hovedbygningen som nå troner på toppen av Bakkehaugen. Bygningen, tegnet av arkitekt Einar Smith, har to etasjer og en grunnflate på over 160 kvadratmeter – god plass for Grøndahl som var ugift og bodde der med sine tjenestefolk fram til han døde i 1935.

Kirkelegat

Familien Grøndahl spilte en avgjørende rolle i utviklingen av Bakkehaugen, både gården, villabebyggelsen og Bakkehaugen kirke, som sto ferdig i 1959. Kirketomten hadde Carl Grøndahl gitt før sin død i 1935, og midlene til å reise kirkebygningen kom fra det kirkelegatet som han stiftet.

Hovedbygningen er siden overtatt av kommunen og er nå ungdomshjem.

Les mer i Før og nå:

SS-leiren på Kujordet

Polititropper Ullevål-leiren

Norske polititropper blir mottatt av lokalbefolkningen idet de rykker inn i SS-leiren ved Ullevål i maidagene 1945. Foto: Karen Kolby / Sogn kultur- og historielags billedbase

Mange husker fortsatt brakkene på Ullevålsletta, men i dag er det få spor igjen. Fra de første krigsårene dekket SS-leiren Lager Ullevål området mellom Konvallveien og Rektorhaugen, nord for det som skulle bli Store Ringvei.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Flyfoto av leiren

Flyfoto av SS-leiren på Ullevålsletta, med Ullevål stadion rett over veien fra det som senere ble Store Ringvei, i dag Kaj Munks vei (Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes Flyveselskap, utlånt av Oslo byarkiv)

Okkupasjonsmakten hadde det travelt med å beslaglegge de 65 målene med åker som lå midt i den langt fra fullførte Sogn hageby. Allerede høsten 1940 ble området på Kujordet reservert, og da byggingen tok til, måtte forpakteren Helge Wettre slå ned flere titalls mål med umoden havre.

SS-regiment

Et SS-regiment og to motorsykkelkompanier fikk plass i leiren. Over 30 brakker ble reist, de fleste ble brukt til forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. Mannskapsbrakkene var standardiserte, enetasjes brakker med grunnflate på over 400 kvadratmeter hver.

Leiren hadde en arrest for soldater som hadde oppført seg ureglementert i tjenesten, men noen fangeleir fantes ikke i brakkebyen. Noen kilder nevner at det fantes russiske krigsfanger her, men dette kan ha vært en mindre arbeidsleir eller enkeltfanger med tidsbegrensede arbeidsoppdrag i leiren.

Les videre

Bli med på dagstur 19. september

Hovedbygningen på Hafslund hovedgård.

Hovedbygningen på Hafslund hovedgård. Foto: Thomas M. Hansen (CC BY-SA 3.0), via Wikimedia Commons.

Fjorårets tur til Eidsvoll var en suksess med fullsatt buss. I år inviterer vi til ny dagstur, lørdag den 19. september 2015 til Hafslund hovedgård ved Sarpsfossen, Gamlebyen i Fredrikstad og Hans Nielsen Hauges barndomshjem i Rolvsøy.

Program for dagen:

09.00: Oppmøte på Tåsen skole, ved Nordbergveien.

1100: Omvisning Hafslund Hovedgård.

Dette er en av landets mest staselige og tradisjonsrike herregårder, omkranset av den såkalte engelske park, som representerer en svunnen tid i norsk historie. Få norske storgårder har ivaretatt og vedlikeholdt bygninger og anlegg på en så pietetsfull måte. Hovedbygningen, som er oppført 1758–62, brukes idag av Hafslund-konsernet til representasjon. Omvisning på 50 minutter.

12.30 Lunsj og omvisning i Gamlebyen Fredrikstad.

Dette er en av de best bevarte festningsbyer i Norden. Den ble grunnlagt i 1567 av Kong Fredrik II , som også har gitt byen navn. Gamlebyen har i dag 350 fastboende og utgjør et levende museum med butikker, kafeer, restauranter og gallerier. På lørdager arrangeres det frimarked. Vi får omvisning med fokus på Hans Nielsen Hauges tilknytning til byen.

16.30: Omvisning i Hans Nielsen Hauge barndomshjem.

Les videre

God jul og godt nytt år

Skiløpere ved Seteren

Skiløpere ved Seteren

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år. Snart vil vel også skiføret ved Sognsvann bli som på bildet.

Bildet er tatt ved Sognseter (Seteren) nord for Sognsvann. Det var opprinnelig en seter under Vestre Sogn, senere husmannsplass. Her var det servering for turfolket. Du kan lese mer om dette i artikkelen fra Før og nå 2008: Kaféer og serveringssteder i sognsvannsområdet rundt 1900-tallet.

Julegavetips: Historielaget har flere bøker til salgs, blant annet den nye boken om Berg.

Johan L. Stang – til minne

Johan L. Stang var initiativtager til, og senere æresmedlem av, Sogn kultur- og historielag.

Det er med vemod vi konstaterer at Johan Ludvig Stang, født 1929, forlot oss den 14. desember 2011 etter et lengre sykeleie. Han satte spor etter seg i vårt lokalmiljø på Berg, Nordberg og Sogn i Oslo. Vi minner ham først og fremst fordi han var initiativtaker og stifter av vår forening, opprinnelig kalt Lokalhistoriens Venner, Sogn og omegn.

Johan Stang var utdannet med magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1957, med bifag i sosiologi og historie. Han valgte tidlig å bli lektor og avsluttet sin yrkeskarriere på Berg videregående skole i 1999. (En av hans postulater var for øvrig at lærer- og lektorstanden var den hyggeligste yrkesgruppen i Norge!) Johan Stang var aktiv som bydelspolitiker i Høyre og engasjerte seg for norsk medlemskap i EU, foruten å knytte bånd til de baltiske land der hans hustru kom fra.

Les videre

Orienteringsskilt på Tyskertoppen

Korsvolltoppen er et friområde med spor av krigshistorie. Nå er det endelig kommet opp et orienteringsskilt her, takket være godt samarbeid mellom organisasjoner og kommunen.

Orienteringsskilt på Korsvolltoppen

Skiltet på plass på Tyskertoppen. Bak Kåre Bakke (Nordberg Lions) og Mette Breder (Sogn kultur- og historielag), foran f.v. Stine Grønvold (Korsvoll Vel), Linn Leonora Nystad og Trude H. Olsen (Bymiljøetaten). Foto: Nordre Aker Budstikke / Kristin Tufte Haga

Korsvolltoppen, som ligger øst for Havnabakken, er et friområde på rundt 75 dekar. Fra 1943 til 1945 var det en tysk luftvernstilling her. Denne historien blir nå fortalt gjennom et nytt orienteringsskilt som er kommet opp gjennom et samarbeid mellom Sogn kultur- og historielag, Bymiljøetaten, Korsvoll Vel og Nordberg Lions.

I høst har også Korsvoll Vel arrangert flere ryddedugnader på friområdet.

I 1937 utgjorde arealet («Korsvoll-skogen») 87 dekar. Utvidelsen av Carl
Kjelsens vei og andre utbygginger har redusert friområdet til det nåværende ca. 75 dekar.

Les mer: