Redd sykehusmiljøene på Gaustad!

Slik tenker Helse Sør-Øst seg det nye sykehuset på Gaustad. Illustrasjon fra «konseptrapport» 16. november 2018.

Vestre Aker Historielag og Sogn Kultur- og Historielag vil på det kraftigste advare mot planen om en monstrøs utbygging av det nåværende Rikshospitalet for også å romme sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus.

Det nye Rikshospitalet sto ferdig på Gaustad i år 2000. Det ble planlagt med høye idealer for pasientenes og de ansattes trivsel under motto «Det humanistiske sykehus» formulert i vinnerutkastet for arkitektkonkurransen. Her skulle arkitekturen bidra til å «bryte ned den vertikale organisasjonens maktuttrykk og søke et lavt horisontalt uttrykk». Idegrunnlaget forutsatte prioriterte verdier som «pasient og personalvennlighet gjennom tomtebeliggenhetens naturlige miljøkvaliteter, ved å benytte en balansert arkitektonisk skala samt å sørge for dagslys i alle oppholds- og arbeidsrom». «Gløtt ut til omgivelser og fellesområder er virkemidler som må utnyttes, et miljø formet av mennesker for mennesker som en levende og vakker by». Den overordnete målsetting var å «skape fysiske omgivelser som inngir tillit og trygghet for de mennesker som bruker sykehuset».

Dette ga en god tilpasning til det fredete gamle Gaustad sykehus, som ble åpnet i 1855. Begge sykehus, det gamle og det nye Rikshospitalet, er bygget rundt lange akser i nord-syd retning. Begge har sidefløyer ut mot øst og vest. På det gamle sykehuset peker fløyer med to høye etasjer med hjørnetårn mot det nye sykehuset. På det nye sykehuset peker raden med pasientfløyer med tre lavere etasjer med tårnmarkering mot de gamle sykehuset. Dette gir et fint samspill med gressplener og trær mellom de to bygningsanleggene.

Planene om å flytte sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus opp til tomten på Gaustad støtte umiddelbart på det problem at tomten for Rikshospitalet på Gaustad er alt for knapp og ikke tillater en slik utvidelse. Dette problemet ble først søkt løst ved å sette arkitekter i gang med å tegne nybygg mot syd i bro over trafikken på Ring 3. Da dette viste seg ikke gjennomførbart, fikk man laget arkitekttegninger for nye lange fløyer mot øst inn mot det gamle fredete Gaustad sykehus. Det siste desperate forsøk på å løse tomteproblemet er nå å få tegnet massive bygninger i opptil 14 etasjer foran inngangen til det nye Rikshospitalet, over trikkeholdeplassen og i skråningen ned mot trafikken på Ring 3. Det ville gjøre at sentrale deler av Rikshospitalet blir liggende i en mørk bakgård.

Hvis noe slikt skulle bygges, vil det være som et knyttneveslag mot idealene som ligger til grunn for det nye Rikshospitalet slik det sto ferdig i året 2000, det humanistiske sykehus med lave bygninger med nær kontakt med naturen og de nye parkanleggene rundt. Slik står sykehuset der i dag.  

Oslo 10. januar 2019

Svein Kile, leder av Sogn Kultur- og Historielag.
Clemens Saers, leder av Vestre Aker Historielag.

Til minne om familien Seligmann

Snublesteiner 048

Gunter Demnig setter ned minnesteinene i fortauet utenfor Irisveien 20. Foto: Trond Smith-Meyer.

–Et menneske er ikke glemt, før dets navn er glemt.

Disse ordene fra jødenes hellige bok Talmud står som motto for kunstneren Gunter Demnigs arbeid med «snublesteiner» – konkrete minner om de enkelte ofrene for jødeutryddelsen under den annen verdenskrig. 6. juni var turen kommet til Irisveien.

Familen Seligmann, Richard Sally, Luise og de voksne sønnene Erik Otto og Rolf Sally, bodde i Irisveien 20 fra 1933 til 1941. I 1938 kom også Luises foreldre, Julius og Rosalie Heilbuth, som flyktninger fra Tyskland. Alle seks ble deportert med «Donau» 26. november 1942. Ved ankomsten til Auschwitz 1. desember ble de fire eldste umiddelbart sendt i gasskammeret. De to sønnene ble plukket ut til slavearbeid og døde noe senere.

Det var opprinnelig Karen Helene Ørstavik, som vokste opp i nabohuset Irisveien 18, som tok initiativet til at familien skulle minnes på denne måten. Nedleggelsen av steinene skjedde i samarbeid mellom Sogn kultur- og historielag og Jødisk Museum, med bistand fra bydelen og Bymiljøetaten.

Snublesteiner 022

Maria Mehl og Olaf Talmo fra Nordberg skole. Foto: Trond Smith-Meyer

Ved seremonien på formiddagen 6. juni holdt niendeklassingene Maria Mehl og Olaf Talmo fra Nordberg skole en tale som rørte de fleste av de tilstedeværende. De la vekt på at steinene viste at jødeutryddelsen ikke bare var tall og fakta fra en historiebok, men at det dreide seg om enkeltpersoner. Familien Seligmann var en helt alminnelig norsk familie, som gikk i de samme gatene som de selv gjorde nå, og som hadde utsikt til den samme Oslofjorden.

– Steinene skal minne om at det som skjedde, aldri må skje igjen, fremholdt de to elevene.

Ordfører Marianne Borgen ga også uttrykk for at steinene måtte bidra til at jødeutryddelsen aldri måtte glemmes, og hun takket initiativtakerne for bidraget til at de seks nå hadde fått sine minnesteiner i det samme nabolaget der de bodde i en årrekke.

Les mer:

Snublesteiner 052

Oslos ordfører Marianne Borgen (t.v.), sammen med direktør for Jødisk Museum, Sidsel Levin, og leder av Sogn kultur- og historielag, Svein Kile. Foto: Trond Smith-Meyer.