ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2018

Bakkehaugen kirke runder 60 år i 2019. Mens fremtiden har virket uviss, ser det nå ut til at det fortsatt skal holdes gudstjenester og drives menighetsarbeid i den særpregede nabolagskirken. Men la oss først gå 87 år tilbake i tiden.

Trond Smith-Meyer

Boktrykkerfamilien Grøndahl satt som eiere av Bakkehaugen gård helt fra 1821, da Christopher Grøndahl overtok gården etter Hans Nielsen Hauge. Christopher hadde vokst opp med Hauges taler hjemme og fulgte ham blant annet til København, der han fikk gå i lære.

Bakkehaugen ble drevet som et mønsterbruk både av Christopher Grøndahl og hans etterkommere. Samtidig vokste trykkerivirksomheten, og etter at barnebarnet Carl Grøndahl gikk inn i virksomheten i 1873 ble den utvidet med både forlag og bokhandel.

Legat og finansiering

Carl Grøndahl ble den siste av slekten på Bakkehaugen. I 1931 skjenket han det meste av sin eiendom, 160 dekar, til Vestre Aker menighet i form av et legat. I gavebrevet datert 24. september 1931 beskriver han i detalj hvordan arbeidet med å reise en kirke på Bakkehaugen gårds grunn skal organiseres. Formålet for legatet står klart:

På en nærmere angitt og av mig godkjent plass på det skjenkede grunnareal oppføres en kirke. Midlene hertil skaffes tilveie ved utparcellering av den skjenkede eiendom efterat et passende (ikke snaut) grunnareal er utstukket til kirken etter konferanse med mig.

Lokale krefter kastet seg også inn i arbeidet. Bakkehaugen vel, som ble startet i 1935, avholdt for eksempel under krigen en basar i sentrum, med et resultat på 22 000 kroner! Dette skulle senere bli finansieringen av kirkens to klokker.

Ved Grøndahls død overtok kirkelegatet hovedbygningen på Bakkehaugen gård, og fra 1937 ble det holdt gudstjenester og drevet annet menighetsarbeid her.

Regulering og tomtesalg

Legatstyrets første oppgave ble å få området regulert for å få i gang salget av tomter. Arkitekt Kristofer Lange, som også hadde laget reguleringsplanen for Sogn hageby, vant konkurransen om å regulere Bakkehaugen. I 1933 kunne utparselleringen starte.

Høsten 1934 ble kommunens representant i legatstyret, Johannes Heen, intervjuet i Akersposten. Han kunne fortelle at tomtesalget gikk svært bra:

Men så er det jo også et av Vestre Akers mest beleilige tomtearealer med storartet utsikt og bekvem beliggenhet vi har å by frem.

18–20 tomter var da allerede disponert, og det første huset var klart til innflytting. Heen ble også spurt om kirkeplanene:

Det avhenger av hvor raskt tomtesalget kommer til å foregå. Men går det så raskt som det nu ser ut til, vil det vel bli spørsmål om å ta fatt på å bygge kirken på Bakkehaugen om 5 á 6 år.

Endelig kirke?

Og fem år etter, i 1939, ble arkitektkonkurransen for den nye kirken på Bakkehaugen utlyst. Av de 44 innsendte bidragene ble Ove Bang valgt ut som vinner. Juryformannen, arkitekt Herman Munthe-Kaas, kalte resultatet strålende. Han karakteriserte vinnerutkastet som en utpreget nordisk gråstenskirke med et mektig steilt tak: «Det er noget urnordisk i tonen over utkastet hans, synes jeg.»

På grunn av verdenssituasjonen så utsiktene til byggestart allerede mer usikre ut. Kort etter det tyske overfallet i 1940 hadde likevel Ove Bang de endelige tegningene klare. Det ble også satt i gang gravearbeider og sprengning under krigen, både på kirketomten og på noen av de hittil ubebygde boligtomtene.

Fra Bang til Viksjø

Ove Bang døde i 1942, og hans assistent Erling Viksjø ble engasjert til å bearbeide Bangs planer. I krigens siste år presenterte Viksjø, sammen med sine samarbeidspartnere Sofus Hougen og Odd Borgrud Pedersen, reviderte «og endelige» tegninger for kirken.

Etter krigen gjorde forsyningssituasjonen sitt til at kirkeplanene måtte vike. Legatstyret og menighetsrådet trykket på, men fikk stadig nei til å starte byggearbeidet. Samtidig måtte prosjektet omarbeides for å redusere byggeomkostningene. Det var ikke lenger rom for å bygge en steinkirke, men samtidig hadde Erling Viksjø begynt å eksperimentere med betong som byggemateriale. I 1950-årene ble han en pioner i bruken av sandblåst betong som byggemateriale, noe han særlig ble kjent for gjennom arbeidet med det nye Regjeringskvartalet (1946–59).

Så da byggetillatelsen endelig kom, i 1957, ble det en moderne kirke i naturbetong som skulle oppføres. Byggearbeidene tok til i august 1958, og 20. desember 1959 ble Bakkehaugen kirke innviet – 28 år etter at Carl Grøndahl hadde skjenket sin eiendom til kirkelegatet.

Ifølge Vårt Land sa sogneprest Dagfinn Hauge ved innvielsen at arkitektens og kunstneres formspråk sterkt avviker fra det tilvante. Avisen legger til:

Men bygget er blitt en kunstnerisk enhet, og vilkårene skulle ligge vel til rette for et blomstrende menighetsliv på Hans Nilsen Hauges gamle eiendom.

 «Et av Viksjøs mest poetiske byggverk,» skriver Norsk biografisk leksikon i sin artikkel om arkitekten. Bygningen ble tildelt Betongtavlen i 1961.

Kunsten

Også utsmykningsplanene for kirken bar preg av en langvarig planleggingsprosess. Midt under krigen fikk tekstilkunstneren Hannah Ryggen i oppdrag å utsmykke kirken med store vevde tepper. I et større oppslag i Adresseavisen i 1947 kan vi lese om at hun er engasjert i dette arbeidet og allerede har fullført to tepper. De to teppene var vevd som en prøve, men kort etter bestemte menighetsrådet at de ikke skulle benyttes, og oppdraget trukket tilbake. Også billedhuggeren Stinius Fredriksen, som tidlig ble engasjert i utsmykningen, ble etter hvert løst fra sitt oppdrag.

I stedet ble det Kai Fjell som skulle komme til å sette sitt preg på Bakkehaugen kirke. Med hjelp av Carl Nesjar til den tekniske gjennomføringen er Fjells store utsmykninger utført i sandblåst naturbetong. De omfatter blant annet en fremstilling av de fire evangelistene. I sin omtale av kirken trekker Kjell Lund særlig fram Mariaskikkelsen:

I Bakkehaugen kirke er Moderen tegnet diskrét i grå betong. Ansiktet er uten trekk – en fin tilhylling av hennes menneskelige identitet. Krybbens omriss er utført på samme måte, men i den er innlagt en strålende mosaikk av farget sten og glass som er gjennomlyst. Dermed er dette kjente motiv blitt fremstilt for oss på en ny og spennende måte som vi ikke umiddelbart «skjønner» og så blir ferdig med.

Og anmelderen avslutter:

Akkurat dette synes jeg er det mest oppløftende som har funnet sted i norsk kirkearkitektur etter krigen.

Fremtiden for Bakkehaugen kirke

I 2015 ble Bakkehaugen sogn slått sammen med Vestre Aker og Majorstuen. Fra 2014 har Oslo International Church vært fast leietager, med gudstjenester hver søndag. Ved utarbeidelsen av kirkebruksplan i 2018 ble kirken likevel i første omgang foreslått tatt ut av vanlig bruk. Både menighet og lokalbefolkning reagerte, og de fikk også støtte fra arkitektfaglig hold:

«Kan Den norske kirke kvitte seg med et så unikt verk som Bakkehaugen kirke med dens helt særegne plass i norsk kulturhistorie? Da blir kirkens dårlige økonomi kombinert med kulturell fattigdom», sa arkitekthistoriker Ulf Grønvold til Vårt Land i mai 2018.

I sitt innspill la menighetsrådet i Bakkehaugen, Majorstuen og Vestre Aker vekt på at Bakkehaugen kirke oppfattes og brukes som grendehus for lokalmiljøet:

Kirken blir satt pris på av mange, og den er levende. Vi ønsker at den skal fortsette å være det!

Menighetsrådet la i løpet av prosessen fram konkrete forslag til strategi for menighetens bruk av kirken, utleie og økonomi, inkludert økt fordeling av leieinntekter med fellesrådet. I sitt endelige forslag til kirkebruksplan i august anerkjente styringsgruppen det lokale engasjementet for kirken. «Det er verdifullt når frivillige bidrar i ulike oppgaver knyttet til kirken», skrev styringsgruppen, og konkluderte slik:

Bakkehaugen kirke beholdes som kirke i soknet, der biskopen forordner én gudstjeneste i måneden. Noen av menighetens fellesaktiviteter – blant annet knyttet til barne-, ungdoms- og familiearbeid – legges til Bakkehaugen kirke etter en oppsatt plan. Fellesrådet leier ut ledig kapasitet.

Idet FØR OG NÅ går i trykken, utløper høringsfristen for kirkebruksplanen. Redaksjonen krysser fingrene for Carl Grøndahls, Erling Viksjøs, Kai Fjells og hele Bakkehaugens kirke.

Kilder:

• Bakkehaugen kirke. Til innvielsen 20. desember 1959
• Albert Steen: Hannah Ryggen: en dikter i veven (1986)
• Kjell Lund: Denne kirken – og andre, i Byggekunst nr. 3/1960
• Diverse avisartikler