Redd sykehusmiljøene på Gaustad!

Slik tenker Helse Sør-Øst seg det nye sykehuset på Gaustad. Illustrasjon fra «konseptrapport» 16. november 2018.

Vestre Aker Historielag og Sogn Kultur- og Historielag vil på det kraftigste advare mot planen om en monstrøs utbygging av det nåværende Rikshospitalet for også å romme sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus.

Det nye Rikshospitalet sto ferdig på Gaustad i år 2000. Det ble planlagt med høye idealer for pasientenes og de ansattes trivsel under motto «Det humanistiske sykehus» formulert i vinnerutkastet for arkitektkonkurransen. Her skulle arkitekturen bidra til å «bryte ned den vertikale organisasjonens maktuttrykk og søke et lavt horisontalt uttrykk». Idegrunnlaget forutsatte prioriterte verdier som «pasient og personalvennlighet gjennom tomtebeliggenhetens naturlige miljøkvaliteter, ved å benytte en balansert arkitektonisk skala samt å sørge for dagslys i alle oppholds- og arbeidsrom». «Gløtt ut til omgivelser og fellesområder er virkemidler som må utnyttes, et miljø formet av mennesker for mennesker som en levende og vakker by». Den overordnete målsetting var å «skape fysiske omgivelser som inngir tillit og trygghet for de mennesker som bruker sykehuset».

Dette ga en god tilpasning til det fredete gamle Gaustad sykehus, som ble åpnet i 1855. Begge sykehus, det gamle og det nye Rikshospitalet, er bygget rundt lange akser i nord-syd retning. Begge har sidefløyer ut mot øst og vest. På det gamle sykehuset peker fløyer med to høye etasjer med hjørnetårn mot det nye sykehuset. På det nye sykehuset peker raden med pasientfløyer med tre lavere etasjer med tårnmarkering mot de gamle sykehuset. Dette gir et fint samspill med gressplener og trær mellom de to bygningsanleggene.

Planene om å flytte sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus opp til tomten på Gaustad støtte umiddelbart på det problem at tomten for Rikshospitalet på Gaustad er alt for knapp og ikke tillater en slik utvidelse. Dette problemet ble først søkt løst ved å sette arkitekter i gang med å tegne nybygg mot syd i bro over trafikken på Ring 3. Da dette viste seg ikke gjennomførbart, fikk man laget arkitekttegninger for nye lange fløyer mot øst inn mot det gamle fredete Gaustad sykehus. Det siste desperate forsøk på å løse tomteproblemet er nå å få tegnet massive bygninger i opptil 14 etasjer foran inngangen til det nye Rikshospitalet, over trikkeholdeplassen og i skråningen ned mot trafikken på Ring 3. Det ville gjøre at sentrale deler av Rikshospitalet blir liggende i en mørk bakgård.

Hvis noe slikt skulle bygges, vil det være som et knyttneveslag mot idealene som ligger til grunn for det nye Rikshospitalet slik det sto ferdig i året 2000, det humanistiske sykehus med lave bygninger med nær kontakt med naturen og de nye parkanleggene rundt. Slik står sykehuset der i dag.  

Oslo 10. januar 2019

Svein Kile, leder av Sogn Kultur- og Historielag.
Clemens Saers, leder av Vestre Aker Historielag.

Julehefter og bokmarked

Sogn kultur- og historielag har årets siste møte 26. november, med juleheftetema og bokmarked.

JulehelgDe tradisjonelle, litterære juleheftene er på vei tilbake. Det er gitt ut rundt 900 titler av slike julehefter. Mange kom ut i flere tiår og noen eksisterer fortsatt. Her skrev de fleste forfattere, fra Knut Hamsun og Sigrid Undset til folkeskribenter som Rudolf Muus og Sverre Vegenor. Samme spennvidde gjaldt kunstnere som illustrerte dem. De fineste hadde også kunstbilag.

En av de som vet mest om disse tradisjonelle juleheftene er Tom Brenne, som bl.a. har skrevet boken Norske julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag. Foredraget vil inneholde både lokalhistorisk og kulturhistorisk tilsnitt og ta utgangspunkt i foredragsholderens samling av over 5000 hefter.

På julemøtet vil vi også arrangere bokmarked med salg av lokalhistoriske bøker og tidligere utgaver av lagets årsskrift. Her kan dere starte julegavehandelen – eller komplettere egne samlinger.

Velkommen til Bakkehaugen menighetshus, mandag 26. november kl. 19.00.

Høstprogrammet er klart

calendar-2018-3055094_1920Vandring i Middelalderbyen og høsttur til Hurum. Dette er blant historielagets tilbud i høst. Sesongen avsluttes med julemarked.

Høstprogrammet til Sogn kultur- og historielag er nå klart. Torsdag 6. september er det vandring i Gamlebyen, på jakt etter Oslos glemte fortid.

Historielagets høstturer har blitt en populær tradisjon, og lørdag 22. september går turen med buss til Røyken og Hurum.

Sesongen avsluttes med et julemøte mandag 26. november. Temaet er de tradisjonelle, litterære juleheftene, og samtidig vil det være mulig å kjøpe lokalhistoriske bøker på historielagets julemarked.

Les mer om høstprogrammet 2018.

Velkommen til skogs 2. juni

Båntjern

Båntjern på et gammelt postkort (Nasjonalbiblioteket)

Lørdag 2. juni inviterer Sogn kultur- og historielag på skogs- og kulturminnevandring.

I området mellom Sognsvann og Båntjern finnes en rekke kulturminner, blant annet gammel bebyggelse langs Ankerveien og spor av gruvedrift. Sogneberg gruver er, så vidt vites, de eldste jerngruver i Norge.

Vandringen arrangeres i samarbeid med Bymiljøetaten og Berg Nordberg Sogn Tåsen vel. Den ledes av Tom Victor Segalstad, geolog og pensjonert første­amanuensis i geokjemi og tidligere bestyrer ved Geologisk Museum og Naturhistorisk Museum, og Frank Thomassen, Bymiljøetatens driftsleder for skog og friluftsliv i Nordmarka.

Ta med egen mat. Det blir ingen grilling, pga. skogbrannfaren. Kaffe serveres.
Turen går stort sett på umerket sti. Husk godt fottøy!

  • Oppmøte ved bommen på Sognsvann lørdag 2. juni kl. 11.00.

Dette er stedene vi besøker og forteller om underveis:

Les videre

Velkommen til årsmøte!

9788290346978Sogn kultur- og historielag avholder årsmøte tirsdag 20. mars på Seniorhuset, Pastor Fangens vei 22, kl. 19.00.

Etter årsmøtet, ca. kl. 20, kåserer Gustav Bjørbæk om MARKA PÅ SITT BESTE.

Bjørbæk har arbeidet som statsmeteorolog og har i mer enn 15 år skrevet artikler i Snø & Ski og vurdert skisesongene i Skiforeningens årbøker ut fra et meteorologisk synspunkt. Han er flittig markabruker og utga i 2017 «Marka på sitt beste».

Det blir også orientering om Seniorhuset. Velkommen til årsmøte!

Pushwagners liv og verk

Pushwagner foran bildet fra Humleveien 2

Pushwagner foran sitt eget bilde Humleveien 2. Foto: Petter Mejlænder

Få i Norge kjenner Pushwagner bedre enn journalist, fotograf og forfatter Petter Mejlænder. Han har fulgt kunstneren over mange år, skrevet utallige bøker og artikler om han og er i sluttfasen av arbeidet med Pushwagners biografi.

Onsdag 14. februar kommer han til Sogn kultur- og historielag for å snakke om verkene, livet og oppveksten til Hariton Pushwagner, eller Terje Brofos som han egentlig heter.

Både Pushwagner og Mejlænder har vokst opp i Berg–Tåsen–Ullevål-området, og dette blir en viktig del av foredraget.

Om Pushwagner skriver Store norske leksikon:

«Hans malerier har ofte store formater og kraftige farger, utført i en egen tegneseriestil. Temaene kan være scener fra moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse, bymiljøer med skyskrapere og så videre, alt med en kritisk brodd.»

  • Onsdag 14. februar kl. 19.00, i lokalene på Ullevål stadion (Meet). Møt opp ved inngang J – midt på langsiden mot Sognsvannsbanen.
  • Salg av kaffe og kaker.
  • Alle er velkommen! Medlemmer av Sogn kultur- og historielag går gratis, ikke-medlemmer 50 kr. Medlemskap kan tegnes ved inngangen.

Årets FØR OG NÅ er kommet

To Marka-beretninger innleder årets årsskrift fra Sogn kultur- og historielag. Som en oppfølging av medlemsmøtet i mars får vi fortellingen om sportshyttene ved Store Åklungen. Deretter kommer en beskrivelse av den tragiske siste turen til Ivar Formo i romjulen 2006.

Før og nå 2017Etter dette tilløpet setter FØR OG NÅ solid nedslag i vårt område, med blant annet et nærbilde av hus, hager og mennesker i Havnehagan, den dramatiske historien om jordskredet i Nydalen og et reisebrev fra Sognsvannsbanens første måneder høsten 1934.

Og dette er bare noe av innholdet. Totalt 70 sider lokalhistorisk lesestoff er det blitt, og årsskriftet blir distribuert før jul til alle lagets medlemmer. Ikke-medlemmer kan kjøpe bladet for 100 kr, gå til bestillingssiden her.

Variert

– Vi håper at innholdet i årets utgave av FØR OG NÅ faller i smak for leserne, sier redaktør Hans Andreas Grimelund-Kjelsen. Han legger til at redaksjonen som vanlig har prøvd å variere stoffet, både med hensyn til innhold og stedstilknytning.

– Jevnlig har vi artikler fra Nordmarka. Det har vi til hensikt å fortsette med i årene fremover. Marka og dets kulturminner er viktig for vårt historielag og vårt område.

– Ellers har vi hentet et par artikler i dette nummer fra andre bøker og tidsskrifter. Normalt ønsker vi nytt, upublisert materiale, men av og til tror vi det har interesse å trykke innlegg som har spesiell interesse for medlemsmassen. Ivar Formos tragiske bortgang kan være av slik karakter. Ivar Formo vokste jo opp i Havnabakken her hos oss.

Grimelund-Kjelsen forteller at det også er åpnet for et par leserinnlegg i dette nummeret:

– Vi ser gjerne at leserne sender oss bemerkninger til artiklene som presenteres, selv om lesernes besyv først kommer året etter, i neste utgave.

– Noen flere bokanmeldelser enn vanlig har vi også funnet plass til. Redaksjonen hører gjerne fra medlemmene om disse og om innholdet i årsskriftet for øvrig, avslutter redaktøren.

Ullevål hageby – en romantisk drøm for middelklassen?

Ulleval-hageby

Damplassen i 1929. Foto: Harstads forlag / Oslo byarkiv

Ullevål hageby feirer 100-årsjubileum i år, og 25. oktober markerer historielaget jubileet med et møte midt i hagebyen.

Ole Georg Moseng, professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge, spør: Ullevål hageby – svar på boligkrise eller romantisk drøm for middelklassen?

Han vil blant annet se på hvordan hagebyen møter middelklassens idealer og forventninger, kanskje også i bevisst motstand mot den fremvoksende modernismen.

Deretter følger et innlegg fra arkitekt Anne Ebbing: Hagebyen sett fra arkitektens synspunkt.

Velkommen!

  • Onsdag 25. oktober 2017, kl. 1900
  • Ullevål seniorsenter, Damplassen 20