Båntjern på et gammelt postkort (Nasjonalbiblioteket)
Lørdag 2. juni inviterer Sogn kultur- og historielag på skogs- og kulturminnevandring.
I området mellom Sognsvann og Båntjern finnes en rekke kulturminner, blant annet gammel bebyggelse langs Ankerveien og spor av gruvedrift. Sogneberg gruver er, så vidt vites, de eldste jerngruver i Norge.
Vandringen arrangeres i samarbeid med Bymiljøetaten og Berg Nordberg Sogn Tåsen vel. Den ledes av Tom Victor Segalstad, geolog og pensjonert førsteamanuensis i geokjemi og tidligere bestyrer ved Geologisk Museum og Naturhistorisk Museum, og Frank Thomassen, Bymiljøetatens driftsleder for skog og friluftsliv i Nordmarka.
Ta med egen mat. Det blir ingen grilling, pga. skogbrannfaren. Kaffe serveres.
Turen går stort sett på umerket sti. Husk godt fottøy!
- Oppmøte ved bommen på Sognsvann lørdag 2. juni kl. 11.00.
Dette er stedene vi besøker og forteller om underveis:
1. Dammen/Stigestua
Dammen er en av de eldste husmannsplasser i Sognsvannsområdet. Før 1800 lå bygningene lenger vest og nærmere vannet. Dammen var en viktig skysstasjon langs Ankerveien, og det ble drevet kafé helt fram til 1943.
2. Sandbu
Sognsvann leir var en tysk militærleir under annen verdenskrig. Sandbu er eneste bevarte bygning, et lite trehus som nå har adresse Sognsveien 230.
3. Nordre Sandås
Her bodde opprinnelig forvalteren av Dammen fra 1859. Sønnen arvet Nordre Sandås i 1881 og drev deretter kafè her. Kommunen kjøpte eiendommen 1909 og brukte den en tid som damvokterbolig.
4. Valhalla Sportkafe
I 1897 ble det skilt ut en liten tomt fra Nordre Sandås – litt nord ved Ankerveien, her bygget Andres – sønn av forvalteren hus og bodde selv her en tid. Senere bodde kafévert Johannes Olsen her, han drev stedet som sportskafé.
Les mer om kafeer i Sognsvannsområdet
5. Demningen Sognsvann syd
Demningen i sydenden av Sognsvann ble bygd da vannet i 1876 ble en del av byens drikkevannsforsyning. Samtidig ble det bygd demninger ved Svartkulp og Nedre Åklungen.
6. Vannintakshus
Kommunen overtok i perioden 1890–1910 alle vannrettigheter til Sognsvann og gjorde dette til byens drikkevann. Det ble støpt et inntak for vannledningen i sørenden og over dette ble det bygget et 2-etasjers hus som var damvokterens arbeidsplass. Sognsvann var drikkevann frem til 1967, da ble gjerder og huset revet, men vanninntak og rensekummer er fortsatt intakte.
7. Isskjæring
På 1800-tallet drevet isskjæring for å skaffe is til bryggeriene i byen og til nedising av fisk og andre matvarer. Isproduksjonen og ishandelen skjøt fart rundt 1860 og ble drevet helt fram til andre verdenskrig. Is var i flere tiår en viktig eksportartikkel. Isen ble skåret om vinteren og lagret i sagflis i spesielle ishus for bruk gjennom hele året.
8. Sagplassen ved Løkka
Ved Løkka gård var det en sagplass. Saga sto der sandvolleybanen ligger i dag. Skråningen fra Sognsvannsleieren ned mot saga ble kalt for velta, her ble tømmeret veltet. Arbeidsbrakken sto oppe på morenehaugen ved vannintakshuset.
9. Geologistien
Fra Gaustad til Sognsvann, delvis langs Sognsvannsbekken, går en skiltet sti med geologisk informasjon. Her kan man få innblikk i geologiske prosesser og resultater gjennom en historie som strekker seg mer enn 450 millioner år tilbake i tid.
10. Gaustad gruves stoll
Stollen inn til Gaustad gruve ble drevet 1803–1805 ved fyrsetting, og fikk dermed en spissbueform med glatte vegger. Stollen går ca. 70 m inn til selve gruven. Peder Anker anla ny malmvei fra stollen og ned til Ankerveien. Stollen er fredet i vinterhalvåret – da ligger flaggermusen i dvale her.
11. Gaustad gruve (58)
Gaustad gruve ligger på vestsiden av Sognsvann. Her forekommer malm i mindre ansamlinger blandet med skarn-mineraler. Gruven kan ha startet så tidlig som 1538, men ble dessverre delvis gjenfylt i 1967 av sikkerhetsgrunner.
12. Vettakollen skjerp
Allerede i 1704 startet det Gotthalfske Kopperverk sin virksomhet i Vettakollåsen. Malmgrunnlaget var det somme som for Sogneberg gruver, men her var det kobbermalm de søkte. Dette er den synbart største sjakten i området. Gruven er dårlig sikret, så her må det vises stor forsiktighet.
13. Husmannsplass nord for Båntjern
Rett ved en bekk, ca. 75 meter nordøst for Båntjern ligger en hustuft, Bakgrunnen for hustufter er ukjent, men de gode transportmulighetene kan understøtter en teori om at Peder Anker hadde trekullmiler her.
14. Båntjern
Berg Nordberg Sogn Tåsen vel har laget et kart som viser ruten. Se kartet her.
Nordberg Tåsen Ullevål historielag 