Fra venstre Borgen, Tyskemutters hus, takene av Bakeriet og Gulgården. Utsnitt av bilde fra 1898 ved Oslo Bymuseum.
Går vi 150 år tilbake, var Korsvoll en liten landsby for seg selv. På denne tiden kom det flyttende en kvinne som skulle sette sitt preg på strøket i flere tiår – Tyskemutter.
Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.
Korsevolden hadde navn etter krysset mellom de to hovedveiene i området, Tåsenveien og Maridalsveien. Rett ved selve krysset ble «Tyskemutters hus», Tåsenveien 117, bygd i 1860-årene. Huset står fortsatt, men i dag er det Tåsenveien og Korsvollbakken som møtes her, etter at Maridalsveien ble lagt om.
Tyskemutter het egentlig Henriette Augusta Louise Vassel. Hun kom fra Tyskland sammen med sin mann Carl Vassel da han fikk stillingen som kullbrennermester i godseier Herman Wedel Jarlsbergs skoger. Familien slo seg ned i Maridalen, men allerede i 1861 omkom Carl Vassel i en ulykke.
T.v. Fru Henriette Vassel, f. Berner , og Carl Vassel. Fotoene er fra Dag Brodin, Maridalen.
Leieboere
Da var tomten i Tåsenveien kjøpt, og huset sto klart kort etter. I den første tiden ble det brukt til utleie. Selv om Korsvoll mer var som en landsby, lå ikke storbyen langt unna. I Nydalen kom de store industrietableringene på løpende bånd, og med nye arbeidsplasser fulgte bolignød.
Etter noen år flyttet også Tyskemutter, med tre små barn, til Korsvoll. Hun inntredet butikklokale for kolonialvarer, og hun drev bakeri, i tillegg til å huse leieboere og overnattingsgjester. Økonomisk gikk det etter forholdene godt, og hun kjøpte flere hus i området, blant annet Tåsenveien 112 («Borgen») på andre siden av veien – et hus som også fortsatt står.
En uvanlig bestemor
I boka «Slik det var den gang. En gammel Christianiapike minnes» har barnebarnet, Hedvig Camilla Vassel, blant annet skrevet om Henriette Augustas posisjon på Korsvoll:
«Min bestemor må ha vært noe uvanlig, det forsto jeg av den respekt folk på Korsvoll viste henne. Jeg spurte min mor, og hun fortalte at «beste» faktisk var en slags mor for hele strøket. Var noen syke eller det skjedde en ulykke, så var det å sende bud på «Tyskemutter» – lege fantes det ikke der oppe. Hun var selvbestaltet jordmor, for man måtte ellers helt ned til Sagene for å få fatt i en.»
Hennes annet ekteskap, med Nils Larsen («der Kerl» eller «Kællen»), ble preget av økonomiske misligheter og arvestrid, og ektemannen ble på et tidspunkt umyndiggjort og sendt til USA. Han kom tilbake i noe redusert forfatning, og det økonomiske mellomværendet med Henriette Augustas barn i første ekteskap ble ordnet.
Henriette Augusta – Tyskemutter – døde i 1906, 82 år gammel.
Les mer i Før og nå:
Nordberg Tåsen Ullevål historielag 