Norske polititropper blir mottatt av lokalbefolkningen idet de rykker inn i SS-leiren ved Ullevål i maidagene 1945. Foto: Karen Kolby / Sogn kultur- og historielags billedbase

Mange husker fortsatt brakkene på Ullevålsletta, men i dag er det få spor igjen. Fra de første krigsårene dekket SS-leiren Lager Ullevål området mellom Konvallveien og Rektorhaugen, nord for det som skulle bli Store Ringvei.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Nordre Aker Budstikke.

Flyfoto av SS-leiren på Ullevålsletta, med Ullevål stadion rett over veien fra det som senere ble Store Ringvei, i dag Kaj Munks vei (Foto: Vilhelm Skappel, Widerøes Flyveselskap, utlånt av Oslo byarkiv)

Okkupasjonsmakten hadde det travelt med å beslaglegge de 65 målene med åker som lå midt i den langt fra fullførte Sogn hageby. Allerede høsten 1940 ble området på Kujordet reservert, og da byggingen tok til, måtte forpakteren Helge Wettre slå ned flere titalls mål med umoden havre.

SS-regiment

Et SS-regiment og to motorsykkelkompanier fikk plass i leiren. Over 30 brakker ble reist, de fleste ble brukt til forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. Mannskapsbrakkene var standardiserte, enetasjes brakker med grunnflate på over 400 kvadratmeter hver.

Leiren hadde en arrest for soldater som hadde oppført seg ureglementert i tjenesten, men noen fangeleir fantes ikke i brakkebyen. Noen kilder nevner at det fantes russiske krigsfanger her, men dette kan ha vært en mindre arbeidsleir eller enkeltfanger med tidsbegrensede arbeidsoppdrag i leiren.

Bolignød

Karen Kolby fotograferte begivenheten da norske tropper overtok SS-leiren i 1945.
Foto: Sogn kultur- og historielags billedbase.

Ved frigjøringen i mai 1945 ble leiren inntatt av norske polititropper fra Sverige. Deretter var leiren under militær kommando fram til 1947. Etter dette ble byggene brukt til kontorer og boliger. Husnøden var stor og både militære og sivile enheter trengte boliger og kontorer. En oversikt fra etterkrigstiden forteller hvilke militære avdelinger og sivile kontorer som hadde funnet seg til rette i leiren. I tillegg ser vi at en del kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykesøstre fra Ullevål sykehus også hadde brakker som hjemmeadresse den første perioden etter frigjøringen.

Brakkene ble i hovedsak revet i 1950-årene, og Kujordet ble brukt til mer fredelig boligbebyggelse knyttet til Nils Bays vei.

• Les mer om SS-leiren på Ullevålsletta i årsskriftet Før og nå.