Johan L. Stang var initiativtager til, og senere æresmedlem av, Sogn kultur- og historielag.

Det er med vemod vi konstaterer at Johan Ludvig Stang, født 1929, forlot oss den 14. desember 2011 etter et lengre sykeleie. Han satte spor etter seg i vårt lokalmiljø på Berg, Nordberg og Sogn i Oslo. Vi minner ham først og fremst fordi han var initiativtaker og stifter av vår forening, opprinnelig kalt Lokalhistoriens Venner, Sogn og omegn.

Johan Stang var utdannet med magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 1957, med bifag i sosiologi og historie. Han valgte tidlig å bli lektor og avsluttet sin yrkeskarriere på Berg videregående skole i 1999. (En av hans postulater var for øvrig at lærer- og lektorstanden var den hyggeligste yrkesgruppen i Norge!) Johan Stang var aktiv som bydelspolitiker i Høyre og engasjerte seg for norsk medlemskap i EU, foruten å knytte bånd til de baltiske land der hans hustru kom fra.

Men som nevnt var Johan Stang for oss først og fremst lokalhistorikeren fra Søndre Tåsen gård, senere var han bosatt i Almeveien 22. Han skrev boken Sogn – en del av Oslo i 1980 som fortsatt er oppslagsverk og lokalhistorisk bibel for området mellom Akerselva og Gaustad. I 1982 stiftet han og andre i nærmiljøet Lokalhistoriens venner, Sogn og omegn, senere Sogn Kultur- og Historielag, og ble fortjent utnevnt til æresmedlem i historielaget i 2007. Johan holdt en rekke foredrag og forfattet artikler og innlegg av kulturhistorisk karakter i alle år. Vi må dessverre erkjenne at mye lokalkunnskap nå vil bli borte med ham. Naturlig nok var han interessert i skolenes historie, og det førte til artikkelserier om emnet inntatt i lokalpressen og historielagets årsskrift.

Krigsårene var han også opptatt av, og både han selv, og ikke minst hans familie fikk med selvsyn oppleve krigens brutalitet. Han formulerte det slik: – Vi må aldri glemme hva diktaturet fører med seg av ondskap og rettsløshet for det enkelte menneske. Historielaget hadde planer om å utgi et hefte om krigen i vårt område, men Johan trakk etter hvert sitt bidrag tilbake. Han fant det problematisk å utlevere de aktuelle nazistene i nærmiljøet fordi det ville ramme deres etterkommere på urimelig vis.

Johan var et godt menneske for alle som ble nærmere kjent med ham. Denne lune, intellektuelle mann hadde bare hyggelige, mellommenneskelige meldinger å komme med. For alle som var spørrende til livet sa han alltid: – finn på noe! Det gjorde han selv i høyeste grad, han var svært aktiv på mange områder. I yngre dager var Johan en ivrig debattant, noen vil si for ivrig, og neppe priset av alle som kom til foreningsmøter o.a. med et iboende ønske om å forlate det snarest mulig. Men debattgleden viste et ekte engasjement i mangt og meget som rørte seg i livet og som han ønsket å slå et slag for.

Johan L. Stang etterlater seg hustru, barn og barnebarn. Vi lyser fred over hans minne. Han vil bli savnet.

Mette Breder
Hans A. Grimelund Kjelsen