Ny utgave av FØR OG NÅ

Anders Beer Wilses bilder fra Sognsvann i 1903 er gull verdt for dem som vil granske bakgrunnen. Her er det eneste kjentet fotoet av plassen Stranden.

Fotograf Anders Beer Wilse reiste Norge rundt for å avbilde natur og mennesker. Resultatene av hans ekspedisjon til Sognsvann sommeren 1903 pryder forsiden av årets utgave av Sogn kultur- og historielags årsskrift FØR OG NÅ. Ser man nøyere på bakgrunnen, kan man oppdage for lengst forsvunne plasser.

Årets utgave inneholder også mye annet lokalt stoff:

– Haakon Muus var en av eierne av Store Ullevål gård og er omtalt i Haakon Nielsons bok Kjentfolk og originaler i det gamle Kristiania. Vi bringer artikkelen om «Ullevoldskongen» i årsskriftet, forteller redaktør Hans Andreas Grimelund-Kjelsen. Han forteller videre om et rikholdig nummer:

– Elin Børruds artikkel om utbyggingen av Sogn hageby supplerer innlegget fra fjorårets utgave om den såkalte Solgryten, Kristoffer Langes vinnerbidrag i arkitektkonkurransen. Ellers er mannskorene fra Ullevål Hageby og Bakkehaugen spesielt omtalt i dette nummer. Kildematerialet fra Ullevål mannskor har redaksjonen oppbevart hos seg. Kanskje finnes det etterkommere av ildsjelene i korene som vil gå gjennom arkivmaterialet som vi disponerer, sier redaktøren.

Innholdet i årsskriftet slutter ikke med det, både Nordberg gartneri, Svenskemuren og omtale av områdets falne fra annen verdenskrig er med. Og i tillegg en artikkel om Marcello Haugen, i sin tid en berømthet som naturmedisiner og «synsk», som i mye av mellomkrigstiden bodde i Ullevålsalleen.

FØR OG NÅ distribueres nå til alle medlemmer av historielaget. Er du ikke medlem, er det kanskje på tide å melde seg inn? Ellers kan årsskriftet (og medlemskap) kjøpes her.

Juletradisjoner, mat og festivitas

Ann Helene Skjelbred er dr. philos. i folkloristikk og har blant annet utgitt boken «Jul i Norge».

På historielagets julemøte får vi besøk av førstekonservator og tidligere leder for Norsk etnologisk gransking, Ann Helene Skjelbred, som vil snakke om juletradisjoner.

På møtet vil vi også dele ut det helt ferske årsskriftet FØR OG NÅ til medlemmene. Årsskriftet er også til salgs for alle, samtidig som vi selger tidligere nummer til spesialpris.

Velkommen til julemøte:

  • Menighetssalen, Bakkehaugen kirke
  • Tirsdag 26. november kl. 19.00

Velkommen til høsttur: Hadeland rundt

Kistefos har industrimuseum, skulpturpark og kunstutstillinger

Sogn kultur- og historielag inviterer til medlemstur til Hadeland lørag 21. september 2019.

OBS: Turen er nå fulltegnet

Turen starter med korte stopp ved Hakadal verk og Bjørgeseter ved Harestua, begge steder med minner fra Karl 12s felttog i 1716. Deretter går turen til Hadeland Bergverksmuseum på Grua, hvor vi får servert kaffe og vaffel.

Høydepunktet blir besøket på Kistefos-museet, der vi tar oss tid til middag og får servert elggryte. Her vil det også være god tid til å oppleve blant annet skulpturparken, kunstutstillinger, det helt nye museumsbygget «The Twist» og industrimuseet med det gamle tresliperiet.

Oppmøte på Tåsen skole kl. 9.00. Turen vil være avsluttet ca. kl. 18.00–18.30

Pris for turen (inkludert toretters middag på Kistefos) er 650 kr for medlemmer og 800 kr for ikke-medlemmer.

Velkommen på historielagets busstur!

Vennlig hilsen
Svein Kile, leder av Sogn kultur- og historielag

Velkommen til skogs 26. mai

Søndag 26. mai er det klart for ny skogs- og kulturminnevandring i traktene rundt Sognsvann.

Svenskemuren

Vandringen går nord og øst for Sognsvann og starter østover langs den gamle gruveveien til Sogn gruve. Turen går videre til isskjærings­dammene benyttet av byens bryg­gerier, Svenskemuren, markerings­steinen for Oslos geografiske midtpunkt og flere av de mange steinbruddene av nordmarkitt som ble benyttet til å bygge byen.

Vi følger transportveien ned til husmanns­plassen Stranden ved Sognsvann, hvor Mor Godhjerta var bosatt, og avslutter på Sognseter / Nordre Skjeggerud.

Her rigger Bymiljøetaten opp griller, hvor deltagerne kan grille medbrakt grillmat. Det vil bli servert gratis skogskaffe laget på stedet.

Vandringen arrangeres i samarbeid med Nordberg Rotaryklubb og Bymiljøetaten. Turledere er Frank Thomassen, Bymiljøetatens driftsleder for skog og friluftsliv i Nordmarka og Tom Victor Segalstad, geolog, pensjonert førsteamanuensis i geokjemi og tidligere bestyrer ved Geologisk Museum.

Oppmøte: Bommen ved Sognsvann, søndag 26. mai kl. 12.00. Alle er velkomne!

Pushwagner

Mejlænder er tilbake! Velkommen til historielagsmøte 25. februar 2019.

Foto: Petter Mejlænder

Kunstneren Hariton Pushwagner – Terje Brofos – døde i april i fjor. Kort før dette hadde vi besøk av journalist, fotograf og forfatter Petter Mejlænder, som fortalte om kunstnerens liv, ikke minst hans oppvekstår på Berg.

I mellomtiden har Mejlænder utgitt biografien om Pushwagner. «Nesten like grenseoverskridende som kunstneren selv,» skrev VG om boken. Nå er han tilbake hos Sogn kultur- og historielag og vil særlig konsentrere seg om Pushwagners kunst.

Møtet holdes i lokalene på Ullevål stadion (Meet), inngang via Thon Hotel. Alle er velkommen!

Medlemmer av Sogn kultur- og historielag går gratis, ikke-medlemmer 100 kr. Medlemskap kan tegnes ved inngangen.

Redd sykehusmiljøene på Gaustad!

Slik tenker Helse Sør-Øst seg det nye sykehuset på Gaustad. Illustrasjon fra «konseptrapport» 16. november 2018.

Vestre Aker Historielag og Sogn Kultur- og Historielag vil på det kraftigste advare mot planen om en monstrøs utbygging av det nåværende Rikshospitalet for også å romme sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus.

Det nye Rikshospitalet sto ferdig på Gaustad i år 2000. Det ble planlagt med høye idealer for pasientenes og de ansattes trivsel under motto «Det humanistiske sykehus» formulert i vinnerutkastet for arkitektkonkurransen. Her skulle arkitekturen bidra til å «bryte ned den vertikale organisasjonens maktuttrykk og søke et lavt horisontalt uttrykk». Idegrunnlaget forutsatte prioriterte verdier som «pasient og personalvennlighet gjennom tomtebeliggenhetens naturlige miljøkvaliteter, ved å benytte en balansert arkitektonisk skala samt å sørge for dagslys i alle oppholds- og arbeidsrom». «Gløtt ut til omgivelser og fellesområder er virkemidler som må utnyttes, et miljø formet av mennesker for mennesker som en levende og vakker by». Den overordnete målsetting var å «skape fysiske omgivelser som inngir tillit og trygghet for de mennesker som bruker sykehuset».

Dette ga en god tilpasning til det fredete gamle Gaustad sykehus, som ble åpnet i 1855. Begge sykehus, det gamle og det nye Rikshospitalet, er bygget rundt lange akser i nord-syd retning. Begge har sidefløyer ut mot øst og vest. På det gamle sykehuset peker fløyer med to høye etasjer med hjørnetårn mot det nye sykehuset. På det nye sykehuset peker raden med pasientfløyer med tre lavere etasjer med tårnmarkering mot de gamle sykehuset. Dette gir et fint samspill med gressplener og trær mellom de to bygningsanleggene.

Planene om å flytte sykehusfunksjonene fra Ullevål sykehus opp til tomten på Gaustad støtte umiddelbart på det problem at tomten for Rikshospitalet på Gaustad er alt for knapp og ikke tillater en slik utvidelse. Dette problemet ble først søkt løst ved å sette arkitekter i gang med å tegne nybygg mot syd i bro over trafikken på Ring 3. Da dette viste seg ikke gjennomførbart, fikk man laget arkitekttegninger for nye lange fløyer mot øst inn mot det gamle fredete Gaustad sykehus. Det siste desperate forsøk på å løse tomteproblemet er nå å få tegnet massive bygninger i opptil 14 etasjer foran inngangen til det nye Rikshospitalet, over trikkeholdeplassen og i skråningen ned mot trafikken på Ring 3. Det ville gjøre at sentrale deler av Rikshospitalet blir liggende i en mørk bakgård.

Hvis noe slikt skulle bygges, vil det være som et knyttneveslag mot idealene som ligger til grunn for det nye Rikshospitalet slik det sto ferdig i året 2000, det humanistiske sykehus med lave bygninger med nær kontakt med naturen og de nye parkanleggene rundt. Slik står sykehuset der i dag.  

Oslo 10. januar 2019

Svein Kile, leder av Sogn Kultur- og Historielag.
Clemens Saers, leder av Vestre Aker Historielag.

Julehefter og bokmarked

Sogn kultur- og historielag har årets siste møte 26. november, med juleheftetema og bokmarked.

JulehelgDe tradisjonelle, litterære juleheftene er på vei tilbake. Det er gitt ut rundt 900 titler av slike julehefter. Mange kom ut i flere tiår og noen eksisterer fortsatt. Her skrev de fleste forfattere, fra Knut Hamsun og Sigrid Undset til folkeskribenter som Rudolf Muus og Sverre Vegenor. Samme spennvidde gjaldt kunstnere som illustrerte dem. De fineste hadde også kunstbilag.

En av de som vet mest om disse tradisjonelle juleheftene er Tom Brenne, som bl.a. har skrevet boken Norske julehefter. De litterære juleheftene fra 1880 til i dag. Foredraget vil inneholde både lokalhistorisk og kulturhistorisk tilsnitt og ta utgangspunkt i foredragsholderens samling av over 5000 hefter.

På julemøtet vil vi også arrangere bokmarked med salg av lokalhistoriske bøker og tidligere utgaver av lagets årsskrift. Her kan dere starte julegavehandelen – eller komplettere egne samlinger.

Velkommen til Bakkehaugen menighetshus, mandag 26. november kl. 19.00.

Høstprogrammet er klart

calendar-2018-3055094_1920Vandring i Middelalderbyen og høsttur til Hurum. Dette er blant historielagets tilbud i høst. Sesongen avsluttes med julemarked.

Høstprogrammet til Sogn kultur- og historielag er nå klart. Torsdag 6. september er det vandring i Gamlebyen, på jakt etter Oslos glemte fortid.

Historielagets høstturer har blitt en populær tradisjon, og lørdag 22. september går turen med buss til Røyken og Hurum.

Sesongen avsluttes med et julemøte mandag 26. november. Temaet er de tradisjonelle, litterære juleheftene, og samtidig vil det være mulig å kjøpe lokalhistoriske bøker på historielagets julemarked.

Les mer om høstprogrammet 2018.