ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2014

Som kjent ble Christian Fredrik overtalt til å stille til valg som Norges nye konge fremfor å arve tronen i kraft av sin rolle som en av arveprinsene i Danmark. Den beslutningen ledet i sin tur til et forberedende møte den 16. februar 1814 på Eidsvoll. Møtet er blitt kalt notabelmøtet. Foruten prinsen, med tittel stattholder i Norge, var 21 fremtredende menn i Norge til stede. Møtet er derfor også blitt kalt stormannsmøtet på Eidsvoll.

Av Hans Andreas Grimelund Kjelsen

Ellingsrud gård, ukjent år. Oslo Museum, foto: Esther Langberg

På stormannsmøtet ble forsamlingen enig om veien videre. Det skulle velges en grunnlovgivende forsamling til et nytt møte på Eidsvoll den 10. april samme år, som så skulle innsette Christian Fredrik til ny konge, foruten å forfatte en ny grunnlov for Norge. For å velge disse måtte det avholdes et eget valg i alle amt eller fylker landet rundt. Det ble derfor først valgt valgmenn i alle amtets prestegjeld, og som deretter skulle komme sammen på et eget valgmøte for å oppnevne de endelige utsendingene til Eidsvoll. Det skulle velges tre representanter fra hvert amt i landet.

I Aker prestegjeld ble kammerherre Peder Anker fra Bogstad og gårdbruker Hans Hansen Grimelund fra Grimelund gård valgt som valgmenn. Valget av disse skjedde i Gamle Aker kirke 25. februar 1814. Alle valgmennene fra Akershus amt møtte deretter samlet på Ellingsrud gård 17. mars 1814. Det var skriftlig votering fra i alt 40 valgmenn som til slutt endte med at følgende representanter skulle representere Akershus:

• Kammerherre Peder Anker, Aker
• Sorenskriver Christian Magnus Falsen, Ås
• Bonde Christian Christensen Kollerud, Høland

Christian Fredrik hadde på forhånd befalt at minst en av valgmennene måtte stamme fra bondestanden.

Fullmakter fra Akershus amt. Øverst til venstre blant seglene finner vi Aker prestegjelds valgmenn, Peder Anker og Hans Grimelund. Statsrådssekretariatet, Riksarkivet

Ellingsrud lå i Aggers Sogns prestegjeld, i dag i Alna bydel ved Ellingsrud mot Mariholtet og Østmarka. Gården er nevnt som klostergods under Hovedøen, men skriftlige registrering først fra 1500-tallet. Aker kommune overtok gården i 1917, i 1966 ble Hans A. Grimelund-Kjelsen den ekspropriert av Oslo kommune. Hovedbygningen forfalt under det kommunale eiet, men heldigvis kjøpte Grethe Dørum den til privat eie i 1999, og den er i dag et flott nyoppusset kulturminne. Seksjonert på 2000-tallet med flere leiligheter. Dørum er en av arvingene etter tidligere eier av Ellingsrud, familien Fossum fra Nedre Fossum gård i Groruddalen. Hovedbygningen er egentlig fra 1848 og ikke identisk med den som huset valgmennene i 1814. Den står imidlertid på samme sted og med samme grunnmur og noe reisverk intakt.

Ivar Steen eide Ellingsrud gård i 1814. Han hadde forbindelser til Peder Anker fordi sistnevnte hadde utnevnt ham til veimester med god gasje. Steen førte et rikmannsliv på gården med store selskaper og utstrakt pengeforbruk. Eiendommen hadde store inntekter fra tre- lasthandelen og dens status på dette tidspunkt var nok medvirkende årsak til at val- get skjedde her. Rikmannslivet kostet til slutt dyrt og Steen gikk konkurs i 1816. Christian Fredrik hadde for øvrig gitt instruks om at valgstedet måtte ligge i Aker, utenfor Christiania. Byen burde være naturlig nok, men den var tilholdssted for mange unionister og selvstendighetsmenn. I alle fall var det den alminnelige oppfatning, ikke minst hos Christian Fredrik og hans støttespillere. Av de tre valgmenn var det for øvrig bare Peder Anker som var unionist eller tilhenger av det såkalte svenskepartiet. Både Falsen og Kollerud tilhørte den andre siden, og stemte på Eidsvoll sammen med selvstendighetspartiets sympatisører. Anker og Falsen gjorde seg sterkt gjeldende på Eidsvoll, men så var ikke tilfelle med Kollerud.

Kilder

• 1814, Offisielt og i kulissene, Riksarkivarens skriftserie 40/2014
• Groruddalen Historielags årbok 2013
• Groruddalen Historielags årbok 2014
• Akersgårder, Sollid 1947