ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2014

Boktrykker Carl Grøndahl, eier av Bakkehaugen gård, overdro rundt 1930 en stor del av sin gård til et kirkelegat. Formålet var at arealet skulle reguleres som kirketomt og villatomter for salg. Salgsverdien av tomtene skulle gå til oppføringen av en kirke for strøket. Kirken som etter mange og lange utsettelser ble ferdig i 1959, fikk navnet Bakkehaugen kirke.

Av Erik Hagfors

Carl Grøndahl og kirkelegatet hadde bestemt at det skulle reguleres inn åpne friarealer til glede for strøkets beboerne.

På grunn av denne beslutningen, kom det brede gressfelter i Carl Gøndahlsvei. I tillegg ble det regulert inn et stort areal mellom Carl Grøndahlsvei og Godalsvei, syd for Bakkehaugen gård.

Kanskje grunnen til at det ble park her, var at det over på denne parsellen gikk en vei som var hovedveien til Bakkehaugen gård. Veien gikk ned forbi gamle Voldsløkka gård, ned gjennom Iladalen, og forbi Kudskebakken ved gamle Aker kirke før den endte i Kristiania. (Kudskebakke, som lå der Vulkansenteret i dag ligger, var for øvrig Grøndahl-familiens første bosted ved Kristiania.) Midt i parkarealet, like ved den gamle eika som fortsatt står, var det et veikryss hvor en sidevei førte ned til Bjølsen og Sagene. På nordsiden av parken, mot hovedbølet, var det et høyt gjerde med store smijernsporter med granittportstolper, som tjente som hovedinngang til gården.

I de første årene, rundt 1935, var alle travelt opptatt med å ta sine nye hus ferdige. Det var til og med krav om at tomtene ble bebygd innen en viss tid etter kjøp. Ingen tenkte på parken og grøntarealene. Alt lå som brakkmark helt frem til 1940. Da ble alle ledige marker pløyd opp og fordelt som dyrkningsjord til de som ikke hadde hage, og parkarealene ble forvandlet til en velstelt grønnsakshage i fem år.

Etter krigen ble grønnsakshagene nedlagt, og strøkets mange barn inntok arealet som lekeplass. På den flateste delen laget gutteklubben «Tambar» en form for fotballbane som fikk navnet «Jordet». Det var jo bare et jorde som ble forsøkt flatet ut. Det lille «fjellet» ved siden av ble bare kaldt «Haugen». Slik fortsatte «parken» som naturlekeplass inntil Oslo Kommune fikk midler til å ruste opp området til en ordentlig park med gressplener og busker og trær. Det ble enda laget en liten idrettsbane med is om vinteren, og en barnepark, hvor småbarn kunne bli passet om dagen. Bakkehaugen Vel fikk til og med plass til å bygge to tennisbaner, som fortsatt eksisterer.

Parken utviklet seg videre og fikk fotball og håndballmål, og en del benker og bord. Parken ble mer og mer brukt. Nærliggende skoler og barnehaver kom på besøk og de lokale barn var stadig innom. I en periode var det til og med organisert lørdagstrening. Vi må heller ikke glemme Parkvesenets innsats med å holde gress og trær ved like.

Men én ting manglet. Parken hadde aldri fått et navn!

I forbindelse med Regjeringens store barnehageutbygging, ble det planlagt en stor barnehage med parkeringsplass i parken. Etter mange og lange protester ble planene stoppet. Det viste seg at det vokste en utryddingstruet plante, dragehode, på tomten. Dragehodet reddet parken.

I forbindelse med utbyggingsplanene fikk «barnehagen» et arbeidsnavn, Godalsparken på grunn av nærmeste vei. Godalsparken og Godalsbarnehagen ble så mange ganger omtalt i pressen at parken nærmest ble «døpt» Godalsparken og mange begynte å kalle den dette.

Virkeligheten er at hr. Godal aldri har hatt noe med parken å gjøre. Godal var prest i Vestre Aker kirke og fikk av den grunn en vei oppkalt etter seg, men han har altså ikke noe med parken å gjøre.

Da er det, etter min mening, feil å glemme han som har gitt oss parken. Hr Carl Grøndahl var, etter det jeg har forstått, en beskjeden mann som kanskje ikke ville ønsket sitt navn på parken, men Bakkehaugparken ville vel være et riktig navn. Også kirken, som også var en gave fra Carl Grøndahl, har navnet Bakkehaugen kirke. Parken nedenfor som jo er midtpunktet i Bakkehaugen boligområde, bør også ha strøkets navn: Bakkehaugparken!