ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2013

Ordfører Hans Hansen Grimelund d. y. var kanskje den mest betydningsfulle lokalpolitiker i Aker på 1800-tallet. Med formannskapslovene i 1837 ble det lokale selvstyret innført i alle byer og kommuner (kalt herreder fra 1860-årene) over hele landet. Det gjaldt også Aker prestegjeld, den nye amtskommunen, som ble samlet under et forvaltningsregime med formannskap og representantskap. Her spilte Hans Grimelund en sentral rolle i store deler av sitt voksne liv. Grimelund holdt seg ikke bare til lokalpolitikk, han var også stortingsmann i flere perioder, foruten å ta på seg flere andre tillitsverv. Han var blant annet en av stifterne av Akers Sparebank.

Av Hans Andreas Grimelund-Kjelsen

Grimelundene, eller Hansen Mørk som de opprinnelig het, kom til Aker og Christiania fra Asper i Kråkstad på 1700-tallet. Hans Hansen Mørk d.e. (1758–1844) kjøpte Grimelund gård i 1782, og tok deretter gårdsnavnet som etternavn. Senere fikk han hånd om Nordberg gård gjennom sin søsters bo. Hun var enke etter Ole Anderssøn, eier av eiendommen siden 1783. Hans H Grimelund d. e. kjøpte også Ulven gård i 1798 og hadde eierpart i Holmen gård. Grimelund var velstående og innflytelsesrik. Historikeren Edvard Bull omtaler ham som den dyktigste og mest ansette blant Akers bønder rundt 1814. Dypt religiøs, tilhørte brødremenigheten og herrnhuterne, og var venn av Hans Nielsen Hauge.

I mars 1814 dannet han en valgkomite sammen med Peder Anker på Bogstad som skulle velge representanter fra Akershus Amt til riksforsamlingen på Eidsvoll. De samlet seg som kjent om kammerherre Peder Anker selv, foruten sorenskriver Christian Magnus Falsen og gårdbruker Christian Christensen. Hans Grimelund d.e. ble senere stortingsmann fra Akershus Amt på det første ordentlige storting i 1815–16. Han hadde to sønner som fikk hver sin gård i 1835. Andreas fikk Grimelund, Hans Nordberg gård.

Grimelund gård ble solgt i 1847, men før salget rakk Andreas Grimelund å være ordfører i Aker i 1844–45. Senere ble han biskop i Nidaros (1861) og kronet kong Oscar den II i Nidarosdomen i 1873. Biskop Grimelund fikk ellers mye av æren for å ha innført det praktisk-teologiske studium på Universitetet i Christiania. Han var liten og spinkel å se til, men som det het, han tok det igjen med fromhet og en klar intelligens…

Biskopen kan være et kapittel for seg, men dette er først og fremst historien om ordfører Hans Hansen Grimelund d.y. (1806–1883) på Nordberg gård.

Gårdbruker på Syverud i Aas
Hans Grimelund var født i Aker, men returnerte til familiens hjemtrakter i tidlig alder og var gårdbruker på Syverud i Aas 1825-40, før han ble gårdbruker på Nordberg. Giftet seg med sin kusine Andrea Gundersdatter som han fikk tre barn med. Hustruen døde tidlig og Grimelund var enkemann fra 1838. Han giftet seg aldri igjen. Tragisk nok mistet han også alle barna. To sønner døde i småbarnsalder, mens datteren falt fra 23 år gammel på Nordberg gård. Dødsfallene må utvilsomt ha preget Grimelund, men på ingen måte hindret hans kommunale løpebane.

Formannskapsmedlem i 26 år
Hans Grimelund ble medlem i formannskapet i Aker i 1841 og satt der i 36 år. Ingen annen politiker kan skilte med lengre fartstid i formannskapet enn ham. Nærmest kommer gårdbruker Christopher Huseby som satt i 28 år. I vårt lokalhistoriske område finner vi gårdbrukerne Ragnvald Sogn og John Brandt på Haugerud som var medlemmer i hhv fjorten og tolv år. Ingen av de sistnevnte ble valgt til ordførere i Aker, det vervet var det kun Grimelund som ble innehadde fra våre trakter. Grimelund var ordfører i 20 år fra 1859, og ingen fra Aker satt lengre i ordførerstolen. Revisor og bankadministrator Adolf B. Stabell var ordfører i 16 år, Haakon Tveter i åtte år fra 1881.

Bondemakt i Aker
Det er viktig å merke seg at bøndene fikk herredømmet i Aker med det kommunale selvstyret. Tidligere lå makten hos embetsmennene, mange med dansk bakgrunn. Grunnloven av 1814 ga bondestanden lovmessige rettigheter, og formannskapslovene fullførte på sett og vis verket i landdistriktene. Bøndenes posisjon vedvarte i Aker til 1890-årene. Først senere gjorde embets- og forretningsstanden seg gjeldende. Bondemakten på 1800-tallet var ensbetydende med storbøndene. Vi befinner oss tross alt i en tid der stemmerett og posisjon var tuftet på eiendomsbesittelse. Et visst mindreverdighetskompleks satt nok likevel fortsatt inne hos mang en bondemann, men med økt selvstyre økte selvtilliten, og opposisjonen mot embetsstyre i Christiania tiltok i styrke utover 1800-tallet.

I denne maktsfæren sto Hans Grimelund sentralt i Aker. Som medlem i formannskapet i alle år hadde han selvsagt innflytelse, men det var først med ordførervervet, 53 år gammel, at Grimelund ble den nye bygdehøvding og den selvskrevne leder i Aker herred. Han var ingen lysende begavelse som sin yngre bror, biskopen. Mer omtalt som klok, seig, pålitelig og rettskaffen. Ikke helt fri for mistenksomhet, og hans brede trygghet ble av noen oppfattet som selvgodhet. Han var ingen skribent, hadde moderate talegaver, var ikke snar i vendingen. Ikke alle var fortrolig med hans ledelse, og to ganger ble han kastet. Men med sin utholdenhet kom Grimelund alltid tilbake året etter.

Hans innflytelse gjorde seg gjeldende i mange saker.

Skoleordningen av 1858
Hans Grimelund bør innrømmes heder for sin aktive deltakelse med skoleordningen av 1858. Her brøt han med den tidligere bondepolitikken og sine egne slektstradisjoner. Omgangsskolene ble mer og mer et tilbakelagt stadium. Uten Grimelunds medvirkning og store anseelse ville neppe det store antall faste skoler i herredet bli etablert så vidt raskt og enkelt fra 1860-årene og utover, foruten vedtak om høyere lærerlønninger og en dreining av undervisningen fra et religiøst, til et mer sekulært innhold. Bøndene fikk hånd om undervisningen i skolen med formannskapslovene, men det gikk et par tiår før de helt ut forsto at kunnskap var veien til makt og innflytelse. Sogneprest Fangen var skolestyrets formann siden 1847, men Grimelund satt trofast ved hans side i alle år med sitt ordførerverv.

Delingen av Aker prestegjeld
Grimelund sto selvsagt sentralt ved delingen av Aker prestegjeld i to kirkesogn i 1861. Alle bøndene i formannskapet i Vestre Aker ønsket deling, mens oppfatningen var motsatt i Østre Aker. Deling ble det, og med delingen oppsto to sogneråd med hver sin administrasjon. Grimelund beholdt uaktet delingen ordførervervet for begge sogn. For selv om det skjedde en geistlig deling i Aker, beholdt man den kommunale enhet med en kommune eller herred og en ordfører. To kirkesogn innebar også to kirker. Vestre Aker ble bygget allerede i 1855, Østre Aker i 1861. Grimelund satt i byggekomiteen for V. Aker kirke. Han var også en av stifterne av Akers Sparebank som finansierte oppføringen av kirken. Interessant nok friga banken låneforpliktelsene til kirken senere.

Akers Sparebank
Akers Sparebank er verdt nærmere omtale fordi den belyser bøndenes fremmarsj på 1800-tallet. Forspillet til det kommunale selvstyre hadde til en viss grad sin innledning med etableringen av foreninger og selskaper på slutten av dansketiden. Selskapet for Norges Vel var en viktig aktør i denne forbindelse, i tillegg til flere andre foreninger. Akers Sogneselskap ble stiftet i 1807 av bønder, forretningsmenn og embetsmenn, og tiltok seg oppgaver som må ses som forløpere til den begynnende, lokaldemokratiske utvikling. Kornforsyning ble trygget av selskapet gjennom bygdemagasiner, og verdien av disse magasinene dannet senere grunnkapital i Aggers Sogns Laaneindretning, som så dagens lys i 1843. Låneinnretningen ble senere kalt Akers Sparebank. I sparebanken satt Hans Grimelund i direksjonen fra første stund, i 1845–46 også som dens formann, senere viseformann. Akers Sparebank var bøndenes bank i den forstand at alle i herredstyret (amtskommunens styre) var medlemmer i bankens forstanderskap, som i alt besto av 72 medlemmer. Bankens formål var i hovedsak å anvende overskuddet til akerdyrkningens fremme og til allmennyttige i innretninger i Aker. En morsom vinkling er at Akers Sparebank senere het Oslo og Akershus Sparebank, som ble innfusjonert med Den Norske Creditbank til DnB NOR, nå DNB BANK ASA.

Akers Sogneselskap
Hans Grimelund var naturlig nok livslang medlem i Akers Sogneselskap og var selskapets formann i flere perioder. Han var også knyttet til selskapets bibliotek som ble dannet i 1830-årene i folkeopplysningens ånd, og som først ble plassert på Ullevål, deretter Gamle Aker kirke. Men alt i 1842 ble boksamlingen flyttet til Nordberg gård, hvor den befant seg helt til Grimelunds død i 1883. I 1884 tok kommunen ansvar for biblioteket i sin lokaler i Trondheimsveien. I dag finner vi restene av boksamlingen på Nesodden. Det arbeides for å sette dem et annet sted selv om verdien av samlingen vil være noe begrenset i dag …

Akershus brandforsikringsselskap
Bøndene i Aker stiftet også Akershus brandforsikringsselskap i 1844, etter for- beredende komitearbeid av spesielt Rasmus Winderen og Hans Grimelund. Grimelund var direktør i forsikringsselskapet fra 1844 til 1883.

Stortingsmann i flere perioder
Hvis vi i tillegg nevner at Hans Grimelund var stortingsmann i 1854, 59–60 og 65–66, så kan det oppsummerende konkluderes med et omfattende liv med mange tillitsverv i samfunnet.

Gårdbruker hele livet
Grimelund oppebar likevel i hele sitt liv yrkestittelen gårdbruker. Vi må tro han overlot den daglige drift av gården til hjelpemannskaper uten at sikre kilder kan påvises. Gjennomgående hadde bøndene fra Aker mindre husdyr enn utover i landet. Det var korndyrking som gjaldt. De største gårdene anskaffet dampmaskiner til tresking av kornet på 1850-tallet. Det gjaldt Bygdø kongsgård, Wedel Jarlsberg på Bogstad, Torgersen på Ris, Hans Grimelund på Nordberg, i tillegg til Tveter, Holmen og et par andre. Grimelund omskapte tunet på Nordberg gård i 1847 til et atrium, og hovedbygningen ble påbygget en etasje samme år. Som gårdbruker var Grimelund forholdsvis fremtidsrettet, men hovedinteressen lå nok på det kommunalpolitiske område.

Grimelund døde som nevnt i 1883. Siden han hadde mistet sin familie overdro han Nordberg gård til sin søstersønn, Carl Kjelsen (1831–1916). Det øvrige boet besto av kontanter og verdipapirer, m. m., og hadde en samlet bruttoverdi på kr. 218 361,–. Målt med dagens pengeverdi tilsvarer dette mer enn kr. 16 850 000,–. Lik sin far var Grimelund en velstående mann. Vi har hånd om testament og original skifteprotokoll som viser at boets formue i hovedsak ble delt mellom hans søster og bror og deres barn, foruten en viss utdeling til legater og stiftelser.

Begravelsen i Vestre Aker kirke er omtalt i Morgenbladet 1883/157A. Den var foranstaltet av kommunen, og formannskapet møtte in corpore og ga ekekrans i sølv til båren. Det var stor deltakelse ellers fra by og bygd. Brandforsikringsselskapet bekostet gravstøtten til Grimelund på kirkegården. De sørget også for hornmusikk ved gravstøtten etter begravelsesseremonien. Det gikk på ingen måte lydløst for seg da den tidligere ordfører og brannassuransedirektør ble stedt til hvile.

Kilder: Aker 1837-1937, bind I-V, Aker kommune, 1940
Akergårder, 1947, Henning Sollid
Akergårder i Oslo, 2003, Finn Holden
Groruddalen Historielag, årbok 1995
Akers Sogneselskap Festskrift, 1807-1907
Håndbok Statsarkivet, 2005, Mykland
Erindringer, 1957, Hans Grimelund Kjelsen
Skifteprotokoll 28.9.1883, Hans Grimelund

Forfatteren, Hans Andreas Grimelund-Kjelsen, er nåværende eier av Nordberg gård. Han er tipp-tippoldesønn til Hans Grimelund d. e