ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2013

Lindekirken fotografert i 1907 av Dag Bay

Grønn rute er en populær gang- og sykkelvei, og ikke minst er den hyppig brukt til hundelufting. Strekningen mellom Jutulveien og Nedre Ullevål har en historie som folk burde bli bedre kjent med. Den følger en planlagt jernbanetrasé som ikke ble utbygd. Det uryddige krattet nordvest for veien har en gang vært åsted for store festligheter. I dag er det få som kjenner til denne delen av historien.

Av Ellen Holm Stenersen

I 1937 fylte Ullevål sykehus 50 år, og vi sakser fra jubileumsboken som er forfattet av sykehusrådmann Thorvald Klaveness:

«Innunder høiden mot Store Ullevål er der et parkparti som oprinnelig har utgjort endel av Store Ullevåls praktfulle park som var anlagt i engelsk stil med fiskedammer og dyrehave. Så sent som ved siste århundreskifte fantes der på denne kant en gåsedam med levninger av et gammelt broarrangement en miniature. Man kan fremdeles se en samling av trær som er plantet slik, at de tilsynelatende danner et kirkeskib med kor. Stedet kalles nu til dags «Lindekirken». Skib og kor består av lindetrær, og kirkens tårn dannes av to høie almetrær. I denne lund pleiet i direktør Halds tid sykehusbetjeningen å feire St. Hansaften og avsluttet høi- onn. Såvel læger som sykepleiersker, slåttefolk og hushjelp deltok. Her stod også det gamle Floras tempel fra Collett-tiden som den danske admiral Hans Chr. Sneedorff ifølge L. Daae: «Det gamle Christiania », nevner i forbindelse med beskrivelsen av en fest på Ullevål 9. juni 1805. Det heter her bl. a.: « .. saa en Dynge av Bark, der saa ud som den viIde disgraciere det skjønne Paradis, men indeni det nysseligste, lyseste, skønneste Floræ Tempel, hvor Linnées og Wahls Portræter hængte, og hvor Geleer og Frugter bleve os budte.» Overleveringen vil vite at Camilla Collett leilighetsvis benyttet «templet» som arbeidsværelse når hun skrev på sine romaner. Ennu i 1907 kunde man se rester av det. Interiøret var holdt i empire. Det innvendige treverk såsom vinduer, dobbeltdører og hjørneskaper var malt skinnende hvite og de trukne vegger var lyserøde. Tross sitt forfall vidnet det lille byggverk dengang fremdeles om den fordums prakt. Floras tempel var det av det gamle Ullevåls lysthuser eller «greske templer» som lengst trosset tidens tann. Det lykkedes ikke sykehusdirektøren å skaffe penger til dets restaurering. Han måtte la det nedrive i 1907. Nu er idyllen borte.»

Floras tempel ble i sin tid kalt barkepaviljongen. Det var lite prangende, så det var vel derfor den kjente tempelriver og proprietær Haaken Muus sparte det. Til gjengjeld ble det altså revet av sykehusdirektøren i 1907. Men alt er ikke borte. Portrettene av botanikerne Carl von Linné, Martin Vahl og Martin Richard Flor, som hang i templet, ble donert til Botanisk museum på Tøyen, og i dag henger de på Tøyen hovedgård. Flor var elev av Vahl, og Vahl var elev av Linné, som ikke trenger noen presentasjon.

Floras tempel til ære for bl.a. de store botanikerne Linné og Vahl. Fotograf: Robert Collett. Gjengitt
med tillatelse fra Nasjonalbiblioteket avd. Oslo, bildesamlingen

Flor var lærer i naturfag på Katta og han anla Norges første botaniske hage, som lå ved Paleet, der Plata er i dag. Vahl var født i Bergen, og ble den første norske professor i botanikk, riktignok i København.

Det står ingenting om det var bilder av planter i templet, bare av disse botanikerne, som må ha vært tidens guder på et vis, omtrent som dataguruene i dag.

Inntil Akersborgs lekeplass ligger et gjengrodd skogholt, som en gang var festarena. Det er ikke bare sykehuspersonalet som har festet der. På Wilhelmsdagen 28. mai var det i mange år folkefest og bevertning av de fattige på Ullevål. Conradine Dunker forteller:

«Flere år etter Colletts død og da omsider Ullevold blev solgt og kom i fremmede hender, vandrede endnu Folket til Ullevold for at nyde en reminisens af de tabte glæder. Paa den store Gaard var dækket lange Borde, hvorved Fattige bleve bevertede med Kjødsuppe og Oxesteg; hvad de ikke formaaede at fortære, havde de Tilladelse at tage med; naar de stod op fra Bordet, blev dem leveret hver fire og tyve Skilling i en Tut med Kobberpenge, og nu indlodes en ny Skare der ligeledes bevertedes. Brødet var opskaaret i store Kurve, saadanne som man ellers bruger til Brænde, og som der maatte to Mand til at bære. Jeg hørte en Kone sige: «Man har sagt os, at Kongen er vår jordiske Herre, men jeg siger, Madame Collett er det, Ingen har gjort mig saa meget godt.»

Ifølge forfatteren Rudolf Muus, som var slektning av de senere eiere av Ullevål, foregikk dette i lindekirken.

Mange av lindetrærne lever ennå i beste velgående, men de er ikke lenger klippet slik som før. Da ble de klippet på samme måte som lindene i John Colletts allé. Den ene av almene står der ennå, men i fjor måtte den gi tapt for almesyken og alderdommen. Den er enorm, stammen er fire og en halv meter i omkrets.

Sannsynligvis kan ikke lindekirken lenger restaureres, men det går an å opplyse om det som en gang var. En mulighet er å lage en slags modell av Floras tempel og utstyre det med plakater og bilder. Det er plass like bak lindekirken. Eller man kunne sette opp et skilt.

Like ovenfor lindekirken er det en lysthusruin, en slags «grunnmur» og et steinbord. De ansvarlige på Vestre Aker skole har latt krattet gro rundt det for å beskytte det mot hærverk.

En kuriositet: Like ved lindekirken prøvde de å dyrke multer på John Colletts tid – men uten hell.