ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2014

I mine foreldres etterlatenskaper finnes en rekke gamle fotos med lite, eller ingen tekst. For fotoet som gjengis her står det kort og greit: «Erik to år».

Av Erik Hagfors

Erik det er meg, og den eldre mannen med sixpens er min far. Så er det å nøste opp det som vises i bildet: Bildet er tatt om våren, det er snøklatter igjen. Erik er født om våren 1938, dermed må det være våren 1940, den våren tyskerne kom!

Forfatteren og hans far våren 1938. Det kan leses mye ut av et lite, gammelt foto!

Det er lite trolig at det var tid for søndagstur etter krigsutbruddet, altså må det bildet være tatt tett før 9. april. Ukedagen var nesten sikkert en søndag, for alle andre dagene var arbeidsdager hvor far var borte fra tidlig morgen til sent på ettermiddagen. Far var forøvrig eneste i familien som hadde fotoapparat, men han er avbildet, og følgelig må det være min bror Tor på 10 år som er fotograf.

Ut fra bakgrunnen på bildet kan stedet nøyaktig fastsettes. Personene står midt på Ringveien (Kaj Munks vei), syd for rundkjøringen ved Tåsensenteret, på det flate partiet før det blir bakke ned mot Ullevål Stadion.

De store «tregrindene» i bakgrunnen er levegger som veivesenet satte opp om høsten for at veiene ikke skulle fyke igjen av snø. På den tiden var det ikke hus langs Ringveien, så veien var utsatt for snødrev! Tregrindene ble om våren tatt ned og lagt i store bunker, for igjen å bli satt opp om høsten. Husene vi ser ligger syd for Nordbergveien. Det første med flatt tak er nr 12.

Rett bak tregrindene ser vi to master for kraftledninger. Ledningstraseen gikk nord for Gaustad sykehus, over Tåsenkrysset og langs Blåsbortveien. Den ene kom fra Kykkelsrud og førte kraft til Slemmestad Sementfabrikk. I Før og Nå 2008 er kraftledningen omtalt i forbindelse med at to malere ble drept ved å komme bort i ledningen. Kraftledningene er nå fjernet og på stedet hvor hvor de lå ligger nå hus.

Da jeg etter krigen begynte på Tåsen Skole var dette stedet «begynnelsen» på Ringveien som gikk ned mot Ullevål Stadion, På dette flate partiet var det stadig «kanonball»-kamper. Det gikk ut på å velge to lag som skulle «skyte» ned en spiller i det andre laget. Hvis spilleren klarte å ta ballen så den ikke korn i bakken, overlevde han. Mistet han ballen måtte han ut av spillet. Det var et spennende spill som av og til ble avbrutt av en irriterende bil som skulle forbi.