ARTIKKEL FRA FØR OG NÅ 2007

John Collett (1758–1810) eide Ullevål gård fra 1793 til sin død i 1810. Jonas Collett (1772–1851) eide Berg gård fra 1814 til sin død i 1851.

Av Hans Andreas Grimelund Kjelsen

John Collett og Jonas Collett preget sin tid langt utover den lokalhistoriske sfære. De må karakteriseres som de mest betydningsfulle personer i vårt historielags nedslagsfelt i den perioden som med en viss rett kan kalles områdets lokalhistoriske gullalder, nemlig det 17. århundre.

Familien Collett stammer fra engelskmannen James Collett, som kom til Christiania i 1680. Han var handelsmann, drev med trelasthandel, og la under seg jord- og skogbrukseiendommer i Oslo og Akershus. Etterkommerne fortsatte forretningsvirksomheten, og slekten Collet ble velstående etter norske forhold. Sammen med Anker, Leuch og Elieson var de det ledende borgerskap i landet, og disse slektene sluttet rekkene også ved ekteskap og inngifte. John og Jonas var fettere, og typisk giftet de seg begge med en kusine. John var skibsrederen og forretningsmannen, Jonas embetsmannen og politikeren.

John Collett eide Store Ullevål fra 1793, tinglyst skjøte i 1794

John Collett hadde tilholdssted i London rundt 1780–1790-årene. Han var fremgangsrik i en sammenhengende konjunkturoppgang for skipsfart og handel frem til den engelske blokaden av Danmark-Norge i 1807. Collett’ene var et samlingspunkt for skandinaver i London. En dansk stiftamtmann, Fredrik Stoud, har skrevet i sin dagbok om Collett’ene i London:

«Jo mer jeg lærer den fortreffelige Collettske Familie at kjenne, dessbedre liker jeg den, og dette tror jeg, er det sanne Stempel på grunngod karakter».

I London var også Bernt Anker. Collett og Anker hadde tette bånd seg i mellom. John Collets fars søster var gift med Bernt Anker, i tillegg til at John Collett giftet seg med Bernt Ankers pleiedatter, Tina Elieson. Nest etter Bernt Anker var John Collett Norges rikeste mann rundt 1800-tallet. Bernt Anker hadde hånd om Ullevål gård fra 1787, og Frogner hovedgård fra 1890. På sett og vis var Ullevål et underbruk til Frogner i Ankers tid. Ved et selskap i 1893 fant John Collett et gavebrev på Ullevål gård fra sin svigerfar under sin tallerken. Collett oppgraderte Ullevål betydelig, og lot utferdige et hageanlegg det gikk frasagn om. Overdådige middager for nordmenn og utlendinger fant sted på Ullevål, med dertil hørende besøk i hagen hvor gjestene ble servert frukter, desserter, portvin og meget mer.

John Collett stiftet Akers Sogneselskap i 1807, og Sogneselskapet hadde altså 200 års jubileum i 2007. Collett var også med på å stifte Selskapet for Norges Vel i 1809, og på samme tid, Prinds Christian Augusts Minde, i Storgaten 36.

Hovedbygningen på Berg gård stammer fra sent 1700-tall

Jonas Collett var aktiv ved Norges løsrivelse fra Danmark, både før og etter 17. mai 1814, selv om han ikke var blant de egentlige Eidsvollmennene. Collett var statsråden som forhandlet kløktig med svenskene i Moss i 1814. Senere hadde han flere ministerposter i den norske regjering, og endog sjef for regjeringen i 1829. Jonas Collett vokste opp i Danmark, og tok artium og juridikum der med beste karakter. Han virket for norsk selvstendighet overfor Sverige i hele sitt liv, selv om han støttet kong Carl Johan ved enkelte anledninger. Carl Johan var tidlig en god venn av Collett, og avla kongevisitt på Berg gård de fleste ganger han var i Christiania. Berg gård var i det hele tatt noe av et samlingspunkt for den politiske og kulturelle elite i landet. Vennskapet mellom Collett og Carl Johan kjølnet i senere år, på grunn av stridigheter mellom det svenske kongehus 34 og det norske Stortinget. Jonas Collett var drivkraft bak den første offisielle 17. mai-feiring i Christiania, på hotell du Nord i 1836. Collett forlot sitt embete samme år, men var populær blant andre nordmenn, og ble tilstått en generøs pensjon fra Stortinget.

Både John Collett og Jonas Collett hadde Ulllevål og Berg som sine sommerresidenser. Vinteren tilbrakte de i Christiania og andre steder.

Gårdene gikk ikke ut av slekten Collett etter disses bortgang, men fortsatte i familiens eie til henholdsvis 1829 for Ullevåls del, og til 1862 for Bergs del.